Vi trenger et boligbudsjett i 2015

Boligpolitikk må prege statsbudsjettet 2015.

Denne uken holder regjeringen budsjettkonferanse for statsbudsjettet 2015.

Dette blir den borgerlige regjeringens første virkelig store prøvelse. Når budsjettet legges frem i oktober vil det vise seg om regjeringen faktisk har den gjennomføringskraften Erna Solberg og co kritiserte Stoltenberg II for å mangle.

Selv forventer jeg at regjeringen leverer hva den har lovet innen boligpolitikken i Sundvolden-plattformen. Bolig er svært viktig for norske borgere og norsk næringsliv. Boligpolitikk er sektorovergripende på lik linje med miljøpolitikk, og må gjennomsyre hele budsjettet.

Fall i boligbyggingen

Ferske tall fra Boligprodusentene Forening og SSB viser et kraftig fall i boligbyggingen det siste året. Igangsettingstillatelser for nye boliger falt kraftig, f.eks. var fallet i Oslo for januar 2014 sammenlignet med januar 2013 så høyt som 56 %.

Denne utviklingen er bekymringsfull når vi vet at behovet for flere boliger i de største byene er stort på grunn av sterk befolkningsvekst og urbanisering. Stabil boligbygging er svært viktig, for hvis fallet fortsetter vil boligprisene stige mye mer i Norge.

Et viktig grep for stabil boligbygging er forutsigbarhet i Husbankens rammer for grunnlån til boligbyggere. Vi har nå flere år på rad sett at Husbanken går tom for penger om høsten. Regjeringen må i budsjettet legge til rette for at Husbanken har nok penger til utlån gjennom hele året.

Lovnader fra plattformen

Den borgerlige regjeringen har foreløpig levert når det gjelder forenklinger av plan- og bygningsloven, statlige innsigelser til kommunale planer og delvis i egenkapitalkravet. Dette må imidlertid bare være begynnelsen, for en rekke budsjettposter må komme på plass i 2015.

Enklere og mer effektive plan- og byggeprosesser er viktig for boligbyggingen. Forenkling av lovverket er en side av boligpolitikken ? en annen siden er praktiseringen av Plan- og bygningslovgivningen i kommunene. Her har digitaliseringen av saksbehandlingen kommet for kort. Det er nødvendig med bevilgninger til en nasjonal Ikt-plattform for plan- og byggesaker. Det må regjeringen levere i budsjettet for 2015.

Øk bevilgningene til samferdsel

Samferdsel og boligpolitikk er to sider av samme hevdet Erna Solberg i 2012. I en kronikk i DN skrev hun «Staten må være en aktør som garanterer for forutsigbarhet og gjør det mulig for byregionene å planlegge langsiktig» og at «staten [må] sørge for å betydelig øke sitt økonomiske bidrag til utbygging av kollektivnettet og gjøre finansieringen mer forutsigbar». Dette forplikter statsminister Erna Solberg og hennes regjering.

Det kanskje viktigste premisset for boligbygging er et godt utbygget og helhetlig samferdselsnett. I etterkrigstiden har bevilgningene til samferdsel vært stykkevis og delt, og preget av prioritering av distriktene. Resultatet ser vi i dag. Storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har store behov for samferdselsmidler for å håndtere befolkningsveksten. 

Dette er kanskje det største enkeltområdet regjeringen må levere på, og forventningene med Frps Ketil Solvik-Olsen i statsråd-stolen er store. I 2014 økte bevilgning til Olsens departement med over 16%. Men foreløpig er budsjettet kun drøye 45 milliarder av et totalbudsjett på over 1100 milliarder. Skal fremtidige generasjoner få et mer velfungerende norsk samfunn igjen for dagens oljerikdom må bevilgningene opp og sendes dit det trengs mest ? til storbyregionene.

Tiltak for førstegangskjøpere

En fersk undersøkelse fra Norsk Institutt for By- og Regionsforskning (NIBR) viser at økningen i egenkapitalkravet har gjort det vanskelig for unge med vanlige inntekter å ta del i velferdsgode nummer én i det norske samfunnet, nemlig egen bolig.

Med inntekt mellom under 400 000 og uten foreldrehjelp vil det være svært vanskelig å kjøpe egen bolig. Selv med maksimal BSU-sparing (150 000,-) vil en 25-åring med fast jobb og gjennomsnittslønn ikke ha mulig til å kjøpe en bolig i verken i Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger. Det illustrerer at det er behov for politiske tiltak overfor førstegangskjøpere.

BSU-ordningen ble i statsbudsjettet 2014 økt, men dette er imidlertid et tiltak med lang horisont. Dessuten viser NIBR-undersøkelsen at BSU i liten grad ble brukt til boligkjøp. Det kan tyde på at BSU er et heller dårlig boligpolitisk tiltak.

Selv mener jeg regjeringens bør vurdere å legge til rette for en egen låneordning etter modell av Startlånsordning for unge med fastrente for stabile utgifter. En slik ordning kan hjelpe de med vanlige inntekter som i dag faller utenfor ordinære boliglån. Dagens retningslinjer stiller krav til at låntager skal tåle en renteøkning på inntil 5 %. Det er unødvendig krav hvis låntager binder renten langsiktig for eksempel for ti år.

Et annet viktig grep er å fjerne eller redusere den forhatte dokumentavgiften. Fjerning av dokumentavgiften kan dempe prisnivået for førstegangskjøpere, enten ved at den fjernes i sin helhet eller at det innføres ett bunnfradrag i beregningsgrunnlaget på for eksempel 15G. Det vil gjøre de rimeligste boligene billigere.

Regjeringens har verktøyene for en bedre norsk boligpolitikk i sin kasse. Det gjelder bare å bruke dem i statsbudsjettet for 2015.

Tiltak for førstegangskjøperne

Oppmykningen av egenkapitalkravet ved boliglån er nødvendig, men desto viktigere er tiltak rettet direkte mot førstegangskjøpere.

Eff-dagen sist uke presenterte finansminister Siv Jensen løsningen på det som opposisjonen har kalt regjeringens største løftebrudd ? Finanstilsynets egenkapitalkrav.

- Vi gjør det klart at det kan være forsvarlig å gi boliglån til låntakere med en egenkapital ned mot 10 prosent dersom låntakeren har tilfredsstillende betjeningsevne, har vist at de kan spare og beskytter seg mot renteøkning gjennom å binde renten, sa Jensen til forsamlingen.

De samme synspunktene ble også fremmet i et brev til Finanstilsynet samme dag. Med det var en kinkig sak for regjeringen ute av verden enn så lenge.

Egenkapital til besvær

Egenkapitalkravet har vært en av de store boligpolitiske sakene de siste årene. Kravet hadde vært sovende i mange år før det ble vekket til live igjen etter finanskrisen. Før krisen var full-finansiering heller regelen enn unntaket ved boliglån.

I desember 2011 hevet Finanstilsynet kravet fra 10% til 15% egenkapital ved boliglån. Det gjorde det vanskeligere, spesielt for førstegangskjøpere å få lån. De borgerlige kritiserte beslutningen for å være usosial politikk. Og ikke bare det: Egenkapitalkravet fant også veien inn i partiprogrammene til Venstre og Frp. I mediene profilerte Høyres boligpolitiske talsmann Michael Tetzschner seg på at de ønsket å senke kravet til 10%, samt gjøre det veiledende.

Etter regjeringsforhandlingene og Sundvolden-plattformen var Høyre og Frp enig om at: "Regjeringen vil praktisere egenkapitalkravet på en fleksibel måte slik at det hensyntar boligkjøpers betalingsevne."

Det ble bråk. En samlet boligbransje mente det var et løftebrudd. På stortingstrappen før valget lovet nemlig alle de borgerlige partiene Eff og Huseiernes Landsforbund å senke egenkapitalkravet, hvis de kom i regjering.

Økende klasseskiller

Boligbransjen har engasjert seg i egenkapitalkravet fordi det er usosialt. Bakgrunnen er ikke for å skape høyere aktivitet i boligmarkedet. Tiltak som begrenser gjeldsveksten hos norske husholdninger og boligprisveksten kan være nødvendig.

Engasjement er snarere tuftet på en bekymring for økende klasseskiller i det norske samfunnet. Førstegangskjøperne har nå et stadig større behov for hjelp fra familien for å komme seg inn på boligmarkedet.

Et slikt klasseskille er en trussel mot den norske boligmodellen, hvor 8 av 10 nordmenn til en hver tid eier sin egen bolig og hvor skattesystemet favoriserer boligeiere med fradragsrett for gjeldsrenter og generelt lav boligbeskatning.

Dokumentert effekt

Den grundigste dokumentasjonen på effektene av egenkapitalkravet foreligger i en fersk undersøkelse fra Norsk Institutt for By- og regionsforskning (NIBR).

Forskerne Katja Johannessen, Kim Christian Astrup og Per Medby viser hvordan egenkapitalkravet gjør det vanskelig for unge med vanlige inntekter å ta del i velferdsgode nummer én i det norske samfunnet, nemlig egen bolig.

Med inntekt mellom 300- og 400 000 og uten oppsparte midler og foreldrehjelp vil det være svært vanskelig å kjøpe egen bolig. Selv med maksimal BSU-sparing (150 000,-) vil en 25-åring med fast jobb og gjennomsnittslønn ikke ha mulig til å kjøpe en bolig i verken i Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger.

Undersøkelsen bekrefter påstanden om at egenkapitalkravet har rammet førstegangskjøperne og folk med gjennomsnittlige inntekter hardt. Dessuten viser undersøkelsen hvor gunstig det faktisk er å eie egen bolig i Norge. Selv med en beskjeden boligprisnedgang vil det være mer lønnsomt å eie enn å leie bolig i Norge.

Tiltak for førstegangskjøpere

NIBR-undersøkelsen illustrerer at det er behov for politiske tiltak overfor førstegangskjøpere, hvis vi skal opprettholde det tverrpolitiske målet om at nordmenn flest skal eie egen bolig også i fremtiden.

Etter mitt syn underkommuniserer Finanstilsynet virkningen av egenkapitalkravet for førstegangskjøperne, både i boliglånsundersøkelsen og sine brev til Finansdepartementet. De bruker gruppen «unge» i sin argumentasjon, som er aldersgruppen under 35 år. Dette er upresist for denne gruppen er trolig kompleks. Det er mer vesentlig hvordan kravet rammer gruppen «førstegangskjøpere». Som NIBR-undersøkelsen viser er disse trolig rammet hardt av kravet.

Uavhengig av fortsatt streng utlånspraksis, vil det være nødvendig med politiske tiltak overfor førstegangskjøpere. BSU-ordningen ble i statsbudsjettet 2014 økt. Dette er imidlertid et tiltak med lang horisont. Dessuten viser NIBR-undersøkelsen at BSU i liten grad ble brukt til boligkjøp av deres informanter. Det kan tyde på at BSU er et heller dårlig boligpolitisk tiltak.

Selv har jeg tre bedre forslag, henholdsvis en egen låneordning for unge, økt bruk av fastrente ved boliglån og endring av dokumentavgiftens innretning.

En egen låneordning for unge i etableringsfasen etter modell fra Startlånsordning kan hjelpe de med vanlig inntekter som i dag faller utenfor ordinære boliglån. Ordningen kan etableres i kombinasjon med fastrente lån, som i dag er lite brukt. Dagens retningslinjer stiller krav til at låntager skal tåle en renteøkning på inntil 5 %,. Det er unødvendig krav hvis låntager binder renten langsiktig for eksempel for ti år.

Sist, men ikke minst kan en reduksjon av den forhatte dokumentavgiften dempe prisnivået for førstegangskjøpere, enten ved at den fjernes i sin helhet eller at det innføres ett bunnfradrag i beregningsgrunnlaget på for eksempel 15G. Det vil gjøre de rimeligste boligene billigere.

I begynnelsen av mars er regjeringens første budsjettkonferanse. Allerede da må regjeringen råde grunnen for tiltak rettet mot førstegangskjøpere i statsbudsjettet 2015. Det trengs om den norske boligmodellen skal opprettholdes i fremtiden.

 

Behovet for kommunereform er langt på overtid

Plan- og byggesaker er ved siden av barnehager, grunnskole og eldreomsorg i dag kommunenes viktigste oppgaver.

Eiendomsmeglingsforetak, som jeg representerer, er storforbrukere av informasjon fra norske kommuner, fordi vi etter eiendomsmeglingsloven har en undersøkelses- og opplysningsplikt for en rekke forhold ved eiendommen som selges.

Disse opplysningene må hentes inn i kommunenes plan- og bygningsetater. Her er effektiviserings- og samordningspotensialet stort, for det er i dag enorm variasjon i kvalitet og service i kommunenes tjenester.

Enkelte kommuner har utviklet gode digitale tjenester som leverer opplysninger raskt. Andre kommuner er digitale sinker og bruker manuelle tjenester, hvor det kan gå mange uker å hente ut opplysninger. Dessuten er arkivene ofte svært mangelfulle. Derfor må det samtidig med kommunereformen etableres en nasjonal ikt-standard for plan- og byggesaksbehandling.

Dagens regime er lite effektivt, uforutsigbart og kostnadskrevende for forbrukere, boligbyggere og eiendomsmeglere. Dessuten innebærer dagens tilstand en betydelig risiko for manuelle feil. Dette er svært uheldig fordi det gjerne berører boligselgere som er i en kritisk situasjon - de har kjøpt ny bolig og skal selge sin eksisterende. Det offentlige påfører med andre ord borgerne risiko.

Nasjonalt definerte oppgaver og krav til kommunene i plan- og byggesaker er av kritisk betydning.

Ekspertutvalget og statsråd Jan Tore Sanner (H) bør se på hvordan effektivitet og et forutsigbart plan- og byggesaksregime kan etableres i alle norske kommuner. Det gjelder både arkivtjenester, god saksbehandling og politisk behandling. Sistnevnte er også vesentlig, for reformen må ta sikt på å forebygge korrupsjon og kameraderi.

Regulering av eiendom, kan ha stor økonomisk verdi, og i små kommuner sitter ofte politikerne svært nær beslutninger for egen, venner og bekjentes eiendom. Kommunereformen må derfor sørge for å gi oss kommuner med en kritisk størrelse, som gjør at de folkevalgte faktisk kan være inhabile i gitte saker.

Sist uke kom nyheten om at Arbeiderpartiet og nestleder Helga Pedersen er avventende, men positive til regjeringen og statsråd Jan Tore Sanners (H) varslede kommunereform. Sist uke møtte også seks kandidater for kommunesammenslåinger stortingspresident og Oppland-representant Olemic Thommessen (H) og statsråd Jan Tore Sanner (H).

Ordførere fra seks Valdres-kommuner var invitert til stortingspresidentens kontor for å diskutere samarbeid mellom kommunene, som samlet har omtrent 18 000 innbyggere. Valdres er et typisk eksempel på at dagens kommunegrenser ikke er tilpasset arbeidsmarkedet, næringslivet, kommunale oppgaver og samfunnet som sådan.

Valdres er et område i vekst og blant annet et av landets viktigste hytteområder. Én Valdres-kommune vil ha stor innvirkning på effektivitet i tjenestetilbudet for innbyggerne, bedre regional planlegging og på sikt også lavere driftskostnader i kommunen.

Regioner som Valdres med en uhensiktsmessig kommunestruktur og som samarbeider over grensene gjennom såkalt interkommunalt samarbeid, er det av mange av blant dagens 428 kommuner. Potensial for sammenslåinger og sterkere kommuner er med andre ord stort, når samarbeid på tvers av grensene allerede er etablert. Valdres-kommunenes positive holdning til sammenslåinger lover godt for kommunereformen.

Allerede i slutten av mars skal ekspertutvalget ledet av professor Signe Vabo legge frem en rapport som skal vurdere hvilke oppgaver fremtidens kommuner skal ha. Og i mai vil regjeringen ved Jan Tore Sanner (H) legge frem en kommuneproposisjon i Stortinget med målene for reformen og en plan for gjennomføring.

Det raske tempoet er svært positivt, for behov for en kommunereform er langt på overtid.

Boligmarkedet er i klar bedring

Boligmarkedet viser tegn til klar bedring etter en svak høst.

Etter en høst med nedgang i boligprisene har flere, inkludert undertegnede, varslet en mer moderat prisutvikling i 2014. Noen pessimister med Nordea i spissen har til og med spådd en vesentlig nedgang. Moderasjon i prisene er fremdeles sannsynlig, og kanskje også ønskelig, men med boligsalget så langt i januar er en nedgang i boligprisene mindre sannsynlig. Til tross for godt boligsalg så langt er det grunn til å forvente store regionale forskjeller.

Boligprisene gikk i 2013 ned med 0,6 %. Det er første gang siden finanskrisen vi har hatt en negativ 12 måneders vekst. Dette har preget de avisoverskriftene de siste ukene.

Boligmarkedet har likevel startet bedre enn forventet. Vi har så langt i januar solgt mange boliger for årstiden å være, samt flere boliger enn forventet. Prisutviklingen er det for tidlig å si noe om, men det meldes om mange salg av boliger som også ble forsøkt solgt før jul. Nå oppnås det priser som man før jul ikke fikk bud på en gang. Dette vitner om et marked i klar bedring.

En av de viktigste årsakene til våre moderate forventninger for 2014, er at varelageret (antall usolgte boliger i markedet) er vesentlig høyere enn på samme tid de siste årene. Varelageret er utvilsomt vesentlig høyere enn i 2011-2013, men vi ser samtidige store regionale forskjeller.

For Oslo og Trondheim er varelageret vesentlig høyere enn i 2011-2013, men likt som i 2010. Boligprisene i 2010 steg i disse byene med henholdsvis 8,1 % og 10,2 %. Selv om vi gikk inn i året med et høyt varelager, fikk vi en sterk boligprisoppgang. Hovedårsaken var at tilbudssiden sank vesentlig utover høsten, på grunn av svært lite nybyggaktivitet i disse regionene årene før.

I Bergen er varelageret langt fra høyt, og det er få tegn som tyder på at prisene i Bergen vil falle fremover. Varelageret er for eksempel 25 % lavere enn i 2010, og cirka på samme nivå som i 2011-2012. Skal du selge bolig i Bergen er det grunn til å være større optimist enn i de andre store byene i Norge.

I Stavanger tegner det seg et litt annet bilde. Det har vært stor nybyggaktivitet i Stavanger de siste årene, og det gjenspeiler seg nå i et svært høyt varelager for Stavanger å være. Det er nå godt over dobbelt så mange boliger for salg i Stavanger i dag sammenlignet på samme tid i fjor.

Vi har lenge sagt at Stavanger har utviklet seg betydelig bedre prismessig enn i resten av landet, og det er derfor ikke unaturlig med en svakere utvikling i prisene.

Når vi konkluderer med at boligmarkedet er i klar bedring, så er det fremdeles ikke snakk om en full friskmelding. Vi forventer at varelageret fremdeles vil være høyt i mange av landets største regioner de neste månedene.

Det går mot lysere tider, kanskje også i boligmarkedet.

Slik forenkler du Norge Siv Jensen

Finansminister Siv Jensen vil ha tips om avbyråkratisering og forenkling av offentlig sektor. Jeg har mange forslag.Mulighetene for forenkling av offentlig sektor for eiendomsbransjen jeg representerer er enorme.

Både boligbygging og kjøp og salg bolig (eiendomsmegling) lider under kompliserte lovverk og lite effektiv organisert offentlig sektor.

Vi må forholde oss til minst 17 ulike lover og forskrifter. Ansvaret er fordelt over fire departementer, henholdsvis Jensens eget departement, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet. I tillegg kommer underliggende etater som Forbrukerombudet, Finanstilsynet, Norges Bank og Statens Kartverk med flere.

Bare å komme med innspill til forbedringer er byråkratisk.

Boligminister

Siden 2009 har jeg agitert for at vi trenger en boligminister.

Til en viss grad har vi fått det nå, i Jan Tore Sanner (H), som fra nyttår skal styre hele Plan- og bygningsloven. Sammen med moderniseringsoppgavene, som nå ligger på hans bord, er han nå svært viktig for moderniseringen av Norge. Sanner skal lede digitaliseringen av offentlig sektor, gjennomføre en kommunereform, samt effektivisere boligpolitikken.

Spørsmålet er om Sanner ikke bør få større ansvar. Av en eller annen grunn ligger Bustadoppføringsloven, Tinglysingsloven, Avhendingsloven og Sameieloven under Justisdepartement. Lover som er viktige for bolig- og eiendomsbransjen.

Hvorfor flyttes ikke disse til Sanner?

Skal Sanner faktisk klare å fornye Norge og skape en boligpolitikk som gjør at vi klarer å bygge alle de boligene Norge trenger i årene som kommer, må han ha et bredere ansvar for boliglovgivningen.Lovansvaret mellom departementene fremstår for oss i bransjen vilkårlig. En mer hensiktsmessig organisering og gjennomgang av lovansvaret er høyst nødvendig.

Regjeringen må rydde opp.

Kutt i lovene

Viktigere enn hvor lovene ligger, er innholdet i dem.

Eiendomsmeglingsloven har blitt mer byråkratisk under den rødgrønne regjeringen. Det er viktig med et godt regelverk for å sikre at eiendomstransaksjoner skjer sikkert, men en rekke regler som er innført de senere årene er uhensiktsmessig.

Eksempelvis: Selv om en eiendomsmegler har provisjonsbasert honorar, er vi pålagt å føre timelister. Dette gir merkostnad for forbrukerne i hundre millioners klassen.

En tilsvarende parallell finnes i Plan- og bygningsloven. Den 70 sider lange loven er en av de som bidrar til mest byråkrati i Norge. Den legger premissene for kommunenes behandling av byggesaker. Loven er blitt stadig mer kompleks. Resultatet er både tekniske krav og saksbehandlingskrav som forsinker og fordyrer bygging av boliger. Her trengs en opprydning.

Generelt må regjering og storting begynne å kutte i lovboken, ikke bare utvide den med nye lover og forskrifter. Lovgivningen må bli kortere og mer presis.

Digital forvaltning

Kvaliteten på lovene er uløselig knyttet til forvaltningen av lovene i departementer, direktorater, tilsyn og kommuner.

Et stort problem i Norge er mangelen på gode digitale tjenester i stat og kommune for bygg- og eiendomssaker. Det er positivt at regjeringen nå tar e-tinglysning på alvor, men det burde vært gjennomført for mange år siden. Dagens tinglysning på papir er til stort hinder for alle forbrukere og finans- og eiendomssektoren.

Et stort hinder er også kommunestrukturen og det høyst varierende tjenestetilbudet innen kommunenes plan- og bygningsetater. Noen kommunen er gode, andre er elendig. Vi trenger et nasjonalt datasystem for plan- og byggesaker. I dag er det overlatt til den enkelte kommune å utvikle sitt eget system. Vi trenger en nasjonal standard.

Dette vil forenkle Norge, og lette borgernes forhold til en essensiell del av offentlig sektor.

Sannheten er følgende: Forenklinger for eiendomsbransjen vil skape store besparelser for det norske samfunnet.

Egenkapital til besvær

Arbeiderpartiet kritiserer Erna Solberg og Siv Jensen for løftebrudd når de ikke umiddelbart har senket egenkapitalkravet ved boliglån, men er det løftebrudd eller et tegn på handlekraft?

Sent fredag 26. oktober kom meldingen om at finansminister Siv Jensen har sendt brev til Finanstilsynet. Jensen ber tilsynet se på hvordan retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis, altså egenkapitalkravet, er blitt gjennomført i bankene og hvilke virkninger det har hatt for husholdningene, bankene og boligmarkedet.

Til sitt eget sentralstyre sist helg fremhevet hun brevet som iverksetting av god Frp-politikk. Hun sa; «() jeg ber om en fleksibel og fornuftig forvaltning av egenkapitalkravet til låntakere. Det vil gjøre det enklere å komme inn på boligmarkedet. Mennesker med god betalingsevne kan ikke holdes utenfor boligmarkedet.»

Det er foreløpig siste kapittel i historien om egenkapitalkravet, som ennå er verken fjernet eller redusert, slik de borgerlige lovet før valget.

Kravet om egenkapital

Egenkapitalkravet har vært en av de store boligpolitiske sakene de siste årene. Kravet hadde vært sovende i mange år før det ble vekket til livet igjen etter finanskrisen. Før krisen var full-finansiering heller regelen enn unntaket ved boliglån.

I desember 2011 hevet Finanstilsynet kravet fra 10% til 15% egenkapital ved boliglån. Det gjorde det vanskeligere, spesielt for førstegangskjøpere å få lån. De borgerlige partiene kritiserte beslutningen for å være usosial politikk. Og ikke bare det: Egenkapitalkravet fant også veien inn i partiprogrammene til Venstre og Frp. Frp programfestet at de ønsket å «fjerne egenkapitalkravet ved boliglån.»
I mediene profilerte Høyres boligpolitiske talsmann Michael Tetzschner seg på at de ønsket å senke kravet til 10% samt gjøre det veiledende.

Etter regjeringsforhandlingen og Sundvolden-plattformen var Høyre og Frp enig om følgende: "Regjeringen vil praktisere egenkapitalkravet på en fleksibel måte slik at det hensyntar boligkjøpers betalingsevne."

Det ble bråk.

En samlet boligbransje, deriblant med undertegnede, mente det var et løftebrudd. På stortingstrappen før valget lovet nemlig alle de borgerlige partiene Eff og Huseiernes Landsforbund å senke egenkapitalkravet, hvis de kom i regjering.

Stolenbergsk opposisjon

I tiltredelsesdebatten i Stortinget var egenkapitalkravet en av Jens Stoltenberg (Ap) sine viktigste innvendinger mot regjeringen. Han mente regjeringen ikke har holdt hva de lovet i regjeringsplattformen: «Ett eksempel på det er at de gjennom hele valgkampen og gjennom lang tid også før valget, lovet å redusere egenkapitalkravet ved boligkjøp for unge boligkjøpere»,

Statsminister Erna Solberg (H) parerte kritikken med at: «egenkapitalkravet praktiseres på en fleksibel måte slik at det er mulig for unge å kunne etablere seg med bolig. Det betyr at vi kommer til å være i dialog med Finanstilsynet om at de må legge større vekt på hvordan det ordentlige bankhåndverket skal utføres, at et 15 %  egenkapitalkrav ikke kan være et absolutt krav.»

Foreløpig har Aps sterkeste kritikk av regjeringen vært at de ennå ikke har gjennomført sin egen politikk? en politikk Ap riktignok er imot.

Egenkapitalkravet - galt virkemiddel

Vi i boligbransjen har derimot vært krystallklare om hva vi synes om egenkapitalkravet.  Vi har vært uenig med Jens Stoltenberg og hans rødgrønne regjering.Egenkapitalkravet er ikke rett virkemiddel for å sikre en forsvarlig utlånspraksis for boliglån. Kravet er ment som en beskyttelse av forbrukerne, ikke bankene. Bankene har egne kapitalkrav å forholde seg til. Å stramme inn egenkapitalkravet sikrer ikke en solid norsk banknæring og økonomi.

Det vesentligste ved boliglån er betjeningssevne- og vilje hos lånetaker. Derfor burde myndighetene heller pålegge bankene sterkere rådgivningsfunksjon overfor kundene ved boliglån.Slik sett er vi enig med de borgerlige, og skuffelsen vil derfor være stor om regjeringen ikke gjør noe egenkapitalkravet.

Løftebrudd eller handlekraft?

Spørsmålet nå er om Siv Jensens brev til Finanstilsynet er et uttrykk for løftebrudd eller handlekraft. Svaret får vi trolig ikke før i januar 2014, som er fristen for tilsynets svar på brevet. Jensen ber tilsynet om en evaluering av egenkapitalkravet, og om forslag til endringer eller presiseringer i kravet samt om kravet bør fastsettes i forskrift.

I tillegg er formuleringen fra regjeringsplattformen om å praktisere egenkapitalkravet fleksibelt gjentatt hele to ganger i brevet. Det kan tolkes som en indirekte kritikk av Finanstilsynet, som har inntatt en mer aktiv forbrukerpolitisk rolle i reguleringen av bankmarkedet de siste årene. Det kan også tolkes som at Høyre og Frp ikke våger å instruere tilsynet til å senke eller fjerne kravet.

Uheldig krav

Selv mener jeg egenkapitalkravet har hatt en svært uheldig effekt i boligmarkedet og for det norske samfunnet, først og fremst fordi det rammer førstegangskjøpere og folk uten egenkapital. Det er ganske enkelt usosialt, når skattesystemet favoriserer boligeiere. Kravet gjør det vanskeligere å komme inn i boligmarkedet, og ta del i velferdsobjekt nummer en i det norske samfunnet, nemlig egen bolig. Derfor er det forstemmende at førstegangskjøpere og grupper i samfunnet uten egenkapital ikke er nevnt i Siv Jensens brev til Finanstilsynet. Ønsker statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen at disse skal løpe til Husbankens startlån-ordning som såkalt vanskeligstilte? Faktum er at vi alle er tjent med at boliglån, også til førstegangskjøpere og folk uten egenkapital primært gis av ordinære banker.

Det var Siv Jensen og Frp enig med oss om før valget.

Det forventer vi at de også er enig med oss også etter valget i posisjon.

Hvorfor faller boligprisene?

Et boligmarked i nedgang er uvant. I løpet av de siste 10 årene opplevde vi nedgang under finanskrisen i 2008, utover det så har pilene pekt oppover.

Nedkjøling i boligmarkedet har vi kalt det, pene ord for det vi egentlig ser, nemlig fall i prisene. Vi har sett det på regionalt nivå lenge, Kristiansand og Sørlandet har lenge opplevd nedgang i prisene, men nå ser vi boligprisfall i mange andre byer og fylker.

Samtidig meldes det om kraftig fall i salg av nye boliger. Vi får dermed et samlet fall i markedet totalt, som vil merkes i mange andre sektorer.

  1. Jeg har blitt spurt mange ganger i dag om hvorfor vi får et fall i prisene. Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak, men fallet skyldes bl.a.; Sterk prisvekst over en lengre periode, som har resultert i høy gjeldsgrad for norske husholdninger. Dette er kanskje noe av årsaken til at de dyreste områdene sliter mest, vi ser det i Oslo vest, Bærum og Stavanger, gjerne prisledende områder i Norge.
  2. Innstramming på kapitalsiden. Bankene har fått strenge krav til å bygge egenkapital, noe som har resultert i både redusert utlånsevne og utlånsvilje. Mer restriktive banker gir færre lån, dyrere mellomfinansiering og dytter markedet i retning av «selge først» modus. 
  3. Økte lagre med boliger til salgs. Mye av årsaken er innstrammingen i kapitalsiden som nevnt over og ferdigstillelse av en rekke nybyggprosjekter som ble solgt i 2010 og 2011. Når prosjektene ferdigstilles ser vi en dobbelt effekt i markedet, mange av leilighetene legges ut for salg av de som kjøpte de, samt at kjøperne av disse prosjektene legger sine bruktboliger ut for salg. Det er da ikke rart at lagrene blir større.
  4. Førstegangskjøperne kommer ikke inn i markedet, noe som har gjort salg av de minste leilighetene krevende. Dette har en negativ dominoeffekt i hele markedet, for selgeren av 2 roms leiligheten skal gjerne være kjøper av 3 roms leiligheten osv.

I sum har disse faktorene skapt en negativitet, der mediene har kastet seg på med beskrivelser av et tøffere boligmarked. I slike perioder skal vi ikke undervurdere den psykologiske effekten i markedet. Når kjøperne er usikre på fremtiden skapes ofte stillstand og det presser prisene ned. Det ser vi effekten av nå.

De aller fleste er likevel overrasket over det fallet vi nå ser i boligprisene. Vi har aldri vært flere i arbeid i Norge, og vi har aldri hatt sterkere kjøpekraft. Med lave renter, lav boligbygging og lav arbeidsledighet, så burde forholdene ligge til rette for at prisene skal fortsette å stige. Norsk økonomi er fremdeles bunnsolid.

Jeg er derfor ikke bekymret for boligmarkedet, vi tåler fint å falle noen prosent, og de grunnleggende driverne i markedet vil etter hvert overprøve psykologien i markedet.

Men det skjer nok ikke i år.

 

Erna Solberg må levere raskt

Statsminister Erna Solberg har store ambisjoner. Nå må regjeringen levere resultater umiddelbart.

Onsdag i forrige uke fikk Norge en ny regjering, og fredag la statsminister Erna Solberg på vegne av regjeringen frem deres tiltredelseserklæring i Stortinget.

Det var en svært ambisiøs statsminister som talte til Stortinget.

Sundvolden-plattformen og samarbeidsavtalen mellom H, Frp, V og Krf er hva regjeringen skal styre etter, understreket Solberg fra talerstolen.

- Regjeringen vil skape større armslag for dem som vil skape bedrifter, og gi trygghet for hus og hjem, sa hun.

For oss i næringslivet og som arbeider med en av de viktigste sektorene i samfunnet, nemlig bolig- og eiendomsbransjen, er det positive takter.

Bedre infrastruktur, mindre byråkrati og skattelette
Solberg fremhevet at regjeringen vil senke skattene, redusere byråkratiet og bygge ut vei og bane.

Og som vi har hørt fra Høyre og Frp i flere år:

Regjeringen ønsker å vri bruken av oljepenger tilbake til det handlingsregelen var ment som, nemlig å gi vekstfremmende skattelettelser, innovasjon og investeringer i infrastruktur. Regjeringen vil bygge landet videre med særlig vekt på bedre samferdsel, sa Solberg.

- Det vil gi reduserte problemer på boligmarkedet, og storbyene rom til å vokse, konstaterte hun.

Dessuten la hun til at regjeringen skal lage en enklere hverdag for folk flest.

- Vårt samfunn er blitt for byråkratisk. Lover og regler skal gjennomgås.

- Vi må i større grad basere vårt samfunn på tillit fremfor regler og kontroll, og de politiske prosessene må bli mer åpne, sa Solberg.

Resultater og gjennomføringskraft
Det er umulig å være uenig i situasjonsbeskrivelsen og målene Solberg skisserte for det norske samfunnet.

I boligbransjen har vi gjennom flere år opplevd hvordan reguleringer og krav både til oss og kundene er blitt stadig strengere og mer firkantet. Et godt regelverk er viktig, men det må ikke hemme næringslivet og samfunnet i å få utfolde seg.

Vi må tenke nytt om hvordan og hvorfor vi lager lover og regler, spesielt overfor en så viktig sektor som boligbransjen, da boligen vår er en av pilarene i det norske velferdssamfunnet. Bygger vi ikke nok boliger, veier og bane, klarer vi ikke å utvikle samfunnet i takt med befolkningsveksten.

Gjennomføringskraft har vært et av Erna Solberg favorittuttrykk etter 22-juli kommisjonen avslørte den heller dårlige tilstanden i norsk forvaltning.

Hvis Solberg ikke gir oss politiske resultater av det nye flertallet og samarbeidsklima i Stortinget, vil hun bli en stor skuffelse.

I de neste ukene må regjeringen jobbe hardt, for mye er mulig å få til på kort tid.

Boligpolitiske strakstiltak
På grunn av sterk befolkning, urbanisering og for lav boligbygging over flere, må det bygges mange boliger i årene som kommer.

Regjeringen sitter på flere av virkemidlene for å få opp takten i boligbyggingen spesielt på Østlandet og Vestlandet.

Før valget appellerte jeg til borgerlige politikere at det er tre ting regjeringen må gjøre umiddelbart etter de har inntatt regjeringskontorene:

  • Senke egenkapitalkravet ved boliglån.
  • Øke BSU-grensene.
  • Sette i gang et utredningsarbeid for å forenkle plan- og bygningsloven.

Nøkkelen til fremtiden
Egenkapitalkravet og BSU er på finansminister Siv Jensen sitt bord.

På den korte pressekonferansen i forbindelse med nøkkeloverrekkelsen sa Jensen at hun vil senke egenkapitalkravet.

Det er svært positivt, og jeg venter spent på beslutningen og instrueringen av Finanstilsynet.

Jensen bør også ta ut av statsbudsjettet for 2014 flere av de innstrammingene i boligbeskatningen som den rødgrønne regjeringen varslet for bare en uke siden.

På lengre sikt er det Jan Tore Sanner som sitter på nøkkelen til fremtidens Norge. Sanner må løse mange av de utfordringene Solberg beskrev i tiltredelseserklæringen.

Superminister Sanner med ansvar for den kommende kommunereformen, modernisering og avbyråkratisering av offentlig sektor, og ikke minst bolig, er regjeringens kanskje viktigste statsråd.

Det nye departementet, som skal offisielt skal være ferdig fusjonert 1. januar 2014, må umiddelbart sette ned et kompetent utvalg som skal forenkle Plan- og bygningsloven.

Loven er trolig blant dem som skaper mest byråkrati i landets 429 kommuner. Deler av loven kan enten fjernes eller kraftig liberaliseres. Vi må ha en lov som gjør det mulig å bygge landet videre, og den nye loven må være på plass så raskt som overhodet mulig.

Sanner skal også fornye offentlig sektor gjennom å forvalte både Norges digitaliseringsstrategi og lede arbeidet med den annonserte kommunereformen. Dette er store og tunge strukturendringer som trolig vil ta lenger tid, men de er ikke desto mindre viktig av den grunn.

Bedre digital kommunikasjon mellom borgere og det offentlige er vesentlig for et mindre byråkratisk Norge, for eksempel i byggesaker og tinglysinger. Derfor er jeg optimistisk til at IT-bransjens egen direktør Paul Chaffey har fått vervet som Sanners statssekretær.

Færre og større kommuner vil på sin gjøre det enklere for mange innbyggere og bedrifter å ha kontakt med det offentlige, og samfunnets kostander til saksbehandling og administrasjon vil gå ned.

Det nye kommunekartet Sanner skal lage sammen med Stortinget må tegnes opp for en best mulig struktur, og trolig er det i storbyregionene det er mest å hente. Det er her den største veksten vil komme i årene fremover.

Solberg, Sanner og Jensen sitter på nøklene til et mer velfungerende boligmarked og et bedre Norge.

Jeg er spent, og venter endringer både på kort og lang sikt!

Jan Tore Sanner, gi folk lån og boliger!

Når Jan Tore Sanner (H) blir kommunal- og boligminister neste uke må han holde hva Høyre lovet i valgkampen.

Mandag ettermiddag la Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) på Sundvolden Hotell frem en politisk plattform for perioden 2013-17.

Dokumentet er hva H-Frp-regjeringen skal styre etter de neste fire årene.

Solberg og Jensen har klokelig unngått begrepet ?erklæring?.

En plattform er mindre forpliktende.Det er smart, for i den rødgrønne-regjeringens Soria-Moria-erklæringer er det mye som ikke ble gjennomført, deriblant i boligpolitikken.

Plattformens boligpolitikk
I Sundvolden-plattformen er det mye bra politikk for å få et mer velfungerende boligmarked.

Det er svært positivt at plattformen har et eget punkt for bolig sammen med behovet for en kommunereform. Større og sterkere kommuner er viktig for boligbyggingen.

Dessuten fastslår plattformen blant annet at regjeringen skal forenkle plan- og bygningsloven, stimulere til boligbygging rundt kollektivknutepunkter og gå gjennom de tekniske kravens innvirkning på kostnadene ved bygging av de minste boligene.

Dette er på høy tid, og nettopp hva vi i bolig- og eiendomsbransjen har sagt i flere år.

Selv var jeg blant de første til å foreslå en egen boligminister tilbake i 2009. Det får vi forhåpentligvis i Jan Tore Sanner, når kommunalministeren blir boligminister med mer innflytelse over blant annet Plan- og bygningsloven. Hvordan regjeringen endelig blir får vi vite neste uke.

Tvil om egenkapitalkravet
På ett punkt i plattformens kapittel om bolig sår regjeringen tvil om egne løfter:
 
"Regjeringen vil praktisere egenkapitalkravet på en fleksibel måte slik at det hensyntar boligkjøpers betalingsevne."

stortingstrappen rett før valget lovet de borgerlige partiene meg og Petter Batta i Huseiernes Landsforbund å redusere egenkapitalkravet ved boliglån fra 15% til 10%.

I plattformen er de vage.

Til E24.no utdypet Jan Tore Sanner punktet:

- Det er Finanstilsynet som fastsetter egenkapitalkravet. Vi vil ikke overprøve Finanstilsynet i en regjeringserklæring som gjelder for fire år, sier Høyre-nestleder Jan Tore Sanner nå.

Dette er et løftebrudd fra hva de borgerlig partiene lovet på stortingstrappen.

Dessuten har en regjering absolutt myndighet til å overprøve Finanstilsynet. Det kan regjeringen og finansministeren gjøre i sin instruks til tilsynet.

Finanstilsynet er ikke helt utenfor politisk styring og kontroll. Det skulle bare mangle.

Vi lever i demokrati, ikke et teknokrati, hvor en fagetates synspunkter er absolutte.

Egenkapitalkravet ? galt virkemiddel
Egenkapitalkravet er ikke rett virkemiddel for å sikre en forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål.

Kravet er ment som en beskyttelse av forbrukerne, ikke bankene. Bankene har egne kapitalkrav å forholde seg til. Derfor var Finanstilsynet beslutning om å endre det i desember 2011 fattet på galt grunnlag.

I 2012 økte kommunalminster Liv Signe Navasete (Sp) og statsminister Jens Stoltenberg  (Ap) rammen til Husbankens startlån-ordning. Det til og med utenfor statsbudsjett. Det var og er uansvarlig og ukoordinert finanspolitikk.

Sammen med Finanstilsynet og den rødgrønne regjeringens beslutninger ble folk med mer ordinær solid økonomi ?vanskeligstilt? etter Husbankens definisjon.

Å stramme inn egenkapitalkravet sikrer ikke en solid norsk bank-næring og økonomi.

Betjeningsevne og boligbygging er viktigst
Det vesentligste ved boliglån er betjeningevne- og vilje hos lånetaker. Det er en avtale mellom bank og lovtaker, hvor begge parter må forstå risikoen.

Derfor burde man heller pålagt bankene sterkere rådgivningsfunksjon overfor kundene ved boliglån.

De siste 20 årene har det vært ekstremt lukrativt å være boligeier mange steder, men konstant prisvekst er ingen naturlov.

Årsaken til prisveksten er en unik oppgangsperioden i norsk økonomi. Driverne har vært en dobling av disponibel inntekt i husholdningene de siste ti årene, enorm prisvekst i norsk økonomi og for lav boligbygging.

Boligminister Sanner
Torsdag meldte NRK at Jan Tore Sanner blir kommunalminister.

Nå må Sanner levere på det viktigste innen hans ansvarsområde, nemlig kommunereform, en høyst nødvendig forenkling av plan- og bygningsloven og generelt god rammebetingelser for boligbygging.

Frp, som trolig får finansministeren, må levere nytenkning innen finanspolitikken og våge å styre sin underliggende etater, om de fatter dårlig beslutninger.

Jeg venter i spenning på fortsettelsen!

Erna, gi oss en boligminister!

Jeg har en oppfordring til Erna Solberg: Gi oss en statsråd med bredt ansvar for boligpolitikken.

Sent mandag kveld ble det klart: Norge får en ny regjering med Erna Solberg som statsminister.

Hvordan regjeringen blir får vi først vite når den formelt blir utnevnt i statsråd på Slottet den 19 oktober. Men forhåpentligvis vil vi få noen lekkasjer om hvordan regjeringen blir satt sammen før den tid.

De borgerlige partiene bruker nå ukene fremover til uformelle sonderinger med partiene. I begynnelsen av oktober vil partiene ha formelle regjeringsforhandlinger, som vil lede ut i en regjeringserklæring for de neste fire årene.

Selv har jeg en oppfordring til vår kommende statsminister: Gi oss en boligminister med et helhetlig ansvar for landets boligpolitikk.

Landets viktigst sak
Boligpolitikk er et av landets mest kritiske politikkområder. Befolkningsveksten og urbaniseringen i Norge er ekstremt sterk, og den utviklingen vil fortsette i årene som er kommer.

Hvis vi skal klare å opprettholde boligdekningen etter dagens standard, må det bygges mange boliger i årene som kommer.

I følge SSB vil befolkningen vokse til fra dagens 5 millioner til omlag 6 millioner i 2030. Prognosene tilsier at det må bygges mellom 35 og 40 000 boliger i året.

De senere årene, spesielt etter finanskrisen, har boligbyggingen vært for lav.

Boligbyggingen må opp. Mye!

Vi må bygge landet for fremtiden, hvis vi skal klare å opprettholde den norske boligmodellen, hvor 8 av 10 til en hver tid eier sin egen bolig.

Fragmentert ansvar
Boligpolitikken i dag er delt mellom en rekke departementer.

Minst hensiktsmessig er delingen av ansvaret for plan- og bygningsloven mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet.

I tillegg har Finansdepartementet ansvaret for penge- og finanspolitikken og styringen av Finanstilsynet som regulerer bankenes krav om egenkapital ved boliglån.

Landbruks- og matdepartementet har ansvar jordvern, som i mange områder står i veien for hensiktsmessig bolig- og samferdselsutbygging.

Forbrukerrådet og fylkesmennene, som hver sin måte har betydning for boligpolitikken sogner under Barne, likestilling, - og inkluderingsdepartementet.

Dessuten har både prioriteringer i samferdselspolitikken og ikke minst lokale vedtak i kommunene stor betydning for utførelsen av landets boligpolitikk.

Det fragmenterte ansvaret for boligområdet illustrerer statens styringsutforminger.

Departementene er ikke organisert hensiktsmessig for å tjene samfunnets behov.

Strakstiltak
Uken før valget samlet undertegnede og Huseiernes Landsforbund representanter for alle de borgerlige partiene på Løvebakken, for å inngå en avtale om at de er enige i det viktigste i boligpolitikken.

Det viser at samarbeidsklima mellom de borgerlige partiene er godt, og avstanden er langt mindre enn hva man får inntrykk av i enkelte medier.

Selv fremhevet jeg at det viktigste for Norge og boligmarkedet, er at den nye borgerlige regjeringen ikke nå setter seg ned for utrede boligpolitiske virkemidler i årevis.

Vi trenger handling nå. Strakstiltakene er klare.

For det første må regjeringen redusere egenkapitalkravet fra 15 % til 10% umiddelbart.

Det har Finansdepartementet mulighet til i sin styringsrett av Finanstilsynet. Husholdningens gjeldsgrad, som er Finanstilsynets bekymring, er høy, men den er ikke urovekkende tatt i betraktning at husstandene disponible inntekt er nær doblet de siste ti årene. Dessuten er todelingen av boliglånsmarkedet mellom Husbankens økte startlånmidler utenfor statsbudsjett og innstramningen av ordinær kreditt bekymringsfullt.

For det andre må den nye kommunalministeren snarest instruere de i alt 22 statlige innsigelsesinstansene til kommunale planer at boligbygging er viktigst å prioritere.

Dessuten må utredningsarbeidet for å effektivisere den ekstremt detaljerte plan- og bygningsloven starte umiddelbart i departementet. Men, vi kan ikke vente i årevis på forenklingene. Vi må få noen forenklinger med en gang.

En boligminister
Økt boligbygging er en sak landets neste statsminister og vår neste (bolig)- og kommunalminister må ta på høyst alvor.

Det er kanskje ikke realistisk å samle alle politikkområdene som påvirker boligmarkedet under ett departementet. Men mye bør samles i et større kommunaldepartement, som kan bli landets boligdepartementet.
Enda viktigere er at regjeringen jobber samlet som et kollegium, og trekker i samme retning. Den rødgrønne regjeringen bar preg av at SV, SP og AP dro i ulike retninger, kanskje spesielt SP, som har styrt tunge departementer som kommunal og samferdsel.

Den nye regjeringen må se styringen av landet under ett, og føre en helhetlig politikk for boligområdet. Erna Solberg viktigste oppgave som landets leder, blir helhetlig styring, og forhindre den type sektorisering av offentlig sektor vi har sett de siste åtte årene.

Erna, gi oss en boligminister og en regjering som ser boligpolitikk under ett!

Det trenger Norge.

hits