Nå må Siv levere!

Finansminister Siv Jensen på sitt kontor. Foto: Finansdepartmentet.

Frp må ikke glemme fjerning av eiendomsskatten og dokumentavgiften i regjeringsforhandlingene.

Sent mandag kveld ble det klart. Det blir borgerlig flertall i Stortinget også i perioden 2017-21. Nå begynner arbeidet med å finne en ny samarbeidsmodell for de borgerlige.

Spørsmålene er mange:

Skal Venstre inn i regjeringen?

Blir det en ny samarbeidsavtale som forplikter de borgerlige som ikke sitter i regjeringen til budsjettsamarbeid?

Blir det endringer i selve regjeringen hvis Høyre og Frp fortsetter alene?

Og ikke minst: Hva blir den faktiske politikken regjeringen og de borgerlige skal føre i årene fremover?

Gjennomføringskraft

Erna Solberg (H) og Siv Jensens (Frp) nyvinning i 2013 var en regjeringsplattform og ikke en regjeringserklæring.

Det var trolig et klokt valg for en plattform er mindre forpliktende.

Likefullt: En gjennomgang Aftenposten gjorde før valget viste at regjeringen hadde levert på storparten av sine lovnader i den såkalte Sundvolden-plattformen.

Når det gjelder boligpolitikken, som vi i Eiendom Norge er opptatt av, så viste en gjennomgang vi gjorde våren 2014 at regjeringen allerede etter seks måneder hadde levert som lovet i de boligpolitiske sakene i plattformen.

Et slikt programregnskap er imponerende, og det gjør ikke våre forhåpninger til gjennomføringskraften mindre i den kommende perioden.

Boliglånsforskriften - et  løftebrudd?

Men, det er alltid et men, og på et punkt i boligpolitikken må det diskuteres om regjeringen faktisk leverte som lovet.

Og det gjelder boliglånsforskriften som kom sommeren 2015, og som ble strammet inn før jul 2016.

Det er etter vårt (og mange med oss) sitt syn at det er boliglånsforskriften som nå bidrar til lavere boligpriser over store deler av landet.

Frp gikk i 2013 til valg på å fjerne Finanstilsynets krav til egenkapital ved boliglån, og på trappen foran Stortinget før valget i 2013 lovet alle de borgerlige partiene å redusere egenkapitalkravet. Frp hadde til og med programfestet å fjerne egenkapitalkravet.

Etter forhandlingene ble politikken i Sundvolden-plattformen formulert slik:

«Regjeringen vil [p]raktisere egenkapitalkravet på en fleksibel måte slik at det hensyntar boligkjøpers betalingsevne.

Det ble av mange oppfattet som et løftebrudd.

Men finansminister Siv Jensen fornektet seg ikke, og i februar 2014 på Eiendom Norges årskonferanse, instruerte Jensen Finanstilsynet til en mer fleksibel praktisering av egenkapitalkravet.

Sett i lys av dette var det overraskende at Jensen året etter, etter råd fra Finanstilsynet, besluttet å forskriftsfeste egenkapitalkravet i en midlertid boliglånsforskrift.

Jensen la imidlertid en sterk demper på Finanstilsynets primære krav til forskriften, som var betydelig strengere enn det som faktisk ble en realitet da forskriften trådte i kraft 15. juni 2015.

Etter en høringsrunde høsten 2016 kom bomben 16. desember 2016: Regjeringen strammet inn forskriften i tråd med flere av tilsynets ønsker, fleksibiliteten ble begrenset og det ble til stor overraskelse innført egne særregler for lån til sekundærbolig i Oslo.

Verden fortoner seg åpenbart svært annerledes i opposisjon enn i posisjon og valgløfter kan vise seg vanskelige gjennomføre i møte realitetene i økonomien (gjeldsveksten) og faglig råd.

Sett i ettertid var det kanskje uklokt av de borgerlige partiene og Frp spesielt å overprøve Finanstilsynet ved å gjøre egenkapitalkravet til en valgkampssak, noe blant andre sjeføkonom Harald Magnus Andreassen har hevdet.

Uavhengig av dette, så må vi diskutere hvordan unge uten egenkapital, men i fast jobb skal få lån til å kjøpe bolig.

Økt eiendoms- og boligbeskatning

I Frp sitt partiprogram for perioden 2017-21 er to saker som vil virke direkte inn på selve prisdannelsen i boligmarkedet og befolkningen og spesielt de unges kjøpekraft i boligmarkedet.

Det er avskaffelse av den kommunale eiendomsskatten og fjerning av dokumentavgiften ved kjøp og salg av bolig.

Dette er to meget gode forslag som Eiendom Norge støtter fullt ut.

Beskatningen av eiendom og da særlig primærbolig er blitt betydelig skjerpet de senere årene, blant annet gjennom økt utskrivning av kommunal eiendomsskatt og økt innkreving av dokumentavgift i takt med økende boligpriser. Samlet utgjør dette nær 20 milliarder nå.

I eksempelvis Oslo og Bodø har vi det siste året opplevd at eiendomsskatten på en normal bolig er kommet opp på et ikke ubetydelig beløp.

Og med økende boligpriser må nå kjøperen av den norske gjennomsnittsboligen til om lag 3 millioner ut med 75 000 kroner i dokumentavgift. Det er mye penger for de alle fleste i dette landet.

Derfor er det oppløftende at Siv Jensen både i partiprogrammet og på partiets nettsider lover å fjerne eiendomsskatten i denne perioden.

Fjern dokumentavgiften

Fjerning av dokumentavgiften har ikke blitt profilert på samme måte, men står i Frps program.

Det er etter Eiendom Norge syn på høy tid at dokumentavgiften avskaffes, og her er de faglige rådene krystallklare.

Scheel-utvalget i NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi foreslo å fjerne dokumentavgiften, da den forhindrer mobilitet i boligmarkedet og arbeidsmarkedet.

I realiteten er det en flyttesskatt som forbrukerne må regne i kostnadene knyttet til å bytte bolig.

Dokumentavgiften er en fiskalt begrunnet avgift som kun har som hensikt å skaffe staten inntekter. Avgiften er usosial og uten begrunnelse i prinsippet om at offentlige tjenester skal utføres til selvkost.

Dagens ordning ble etablert i 1976 som en midlertidig avgift, noe den har den vist seg å ikke være.

En avskaffelse av dokumentavgiften er på overtid, og må også sies å være en forenkling, da det brukes store ressurser både i vår bransje og i det offentlige på å kreve den inn.

Når Siv Jensen og Frp nå skal forhandle med de øvrige borgerlige partiene om en plattform for de neste årene må de ikke glemme eiendomsskatten og dokumentavgiften i forhandlingen, slik de gjorde i 2013.

Nå må Siv levere!

Politikk for førstegangskjøpere

Oslo, Norge 06022014: Finansminister Siv Jensen kom i dag med svar til finanstilsynet og kom med nye retningslinjer i forhold til boliglån på Eiendomsmeglerforetakenes Forening. Foto: Fartein Rudjord

Vi må sørge for at unge også i fremtiden skal kunne kjøpe egen bolig.

8 av 10 nordmenn eier til enhver tid sin egen bolig. Dette er en av de høyeste andelen selveiere i verden, og er en suksesshistorie uten sammenligning.

Egen bolig er et velferdsgode på linje med arbeid og helse, og befolkningen i land med en høy andel boligeiere har høyere snittformue enn land med lav andel boligeiere. Selveiermodellen er en demokratisering av eierskap. Ifølge en fersk svensk studie av privatisering av kommunale boliger har det å være boligeier dessuten positiv effekt både på deltagelse i arbeidslivet og produktivitet. En som eier egen bolig både jobber mer og blir mer effektiv i arbeidet sitt, ifølge studien.

Å undergrave den norske boligmodellen, og å svekke unges mulighet til å kjøpe egen bolig gjennom strenge lånekrav, er med andre ord svært uklokt både for samfunnet og den enkelte.

Stadig mindre nåløye
De senere årene er det blitt stadig vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet uten tilleggssikkerhet på grunn av høye boligpriser og egenkapitalkrav ved boliglån, sist med innstrammingene i boliglånsforskriften i desember 2016.

«Sykepleier-indeksen» utarbeidet av boliganalytiker Anders Lund i Eiendomsverdi viser at i desember 2016, før innstrammingene i boliglånsforskriften, hadde en sykepleier med en lønn på rundt 500 000 mulighet til å kjøpe rundt 3 prosent av boligene til salgs i Oslo. I de andre store byene i Norge var andelen høyere.

Etter innstrammingen ser bildet betydelig mer krevende ut, og ikke bare på Østlandet. Særlig 5-ganger inntekt-kravet i boliglånsforskriften rammer førstegangskjøpere, og med et normalt studielån vil en sykepleier kunne låne cirka 2,2 millioner til bolig. Slik boligprisene har utviklet seg mange steder i Norge gir ikke det mye bolig for pengene, og det selv om boligprisene nå har falt noe i Oslo.

Førstegangskjøpere rammes
Det er ikke noe nytt at det er førstegangskjøperne som rammes av økte krav til boliglån. Selv om innstrammingene i boliglånsforskriften er ment å virke på makronivå for å dempe gjeldsveksten, får den stor effekt for mange unge boligkjøpere på mikronivå. Allerede før boliglånsforskriften ble vedtatt i 2015 hadde Finanstilsynets krav til egenkapital ved boliglån hemmet unge nordmenns mulighet til å kjøpe egen bolig.

I en evaluering av Finanstilsynets egenkapitalkrav, som var forløperen til boliglånsforskriften, utført av Norsk Institutt for By- og regionsforskning (NIBR) i 2013 ble det dokumentert at selv med BSU-sparing vil det være svært vanskelig for unge i fast jobb med normale inntekter å kjøpe egen bolig i de store byene i Norge.

Slike reguleringer av kreditt rammer i så måte først og fremst førstegangskjøpere, og da spesielt dem som ikke har mulighet til å få hjelp av foreldre eller arv for å oppfylle kravene. I så måte virker boliglånsforskriften usosialt.

Essensiell fleksibilitet
Egenkapitalkravet ved boliglån ble en valgkampsak i 2013, og blant andre Frp programfestet å fjerne det. Det skjedde som kjent ikke, snarere strammet finansminister Siv Jensen inn egenkapitalkravet ved å forskriftsfeste det sammen med flere andre krav etter ønske fra Finanstilsynet. Jensens kjepphest fra regjeringsforhandlingene, «fleksibilitet som hensyntar boligkjøpers betalingsevne», ble imidlertid inkludert i forskriften.

Uten denne fleksibiliteten ville forskriften og långivningen sett svært annerledes ut, og fleksibiliteten er en essensiell komponent i reguleringen av boliglån. Bankenes skjønnsutøvelse er vesentlig for yte lån til unge førstegangskjøpere med betjeningsevne, men uten egenkapital.

Tiltak
Samtidig er det mulig å tenke mer kreativt både i og utover boliglånsforskriften med politikk rettet mot førstegangskjøpere.

Av lån som avviker fra boliglånsforskriften (10 prosent på landsbasis, 8 prosent i Oslo) kan en viss andel av disse lånene øremerkes førstegangskjøpere. Dette vil sikre muligheten for flere unge å komme inn i markedet.

Dessuten kan en egen låneordning for unge i etableringsfasen hjelpe de med vanlige inntekter som i dag faller utenfor ordinære boliglån. Ordningen kan etableres i kombinasjon med fast rente, som er lite brukt. Dagens retningslinjer stiller krav til at låntager skal tåle en renteøkning på inntil fem prosent. Det er unødvendig hvis låntager binder renten i for eksempel ti år.

En reduksjon av den forhatte dokumentavgiften vil dempe prisnivået for førstegangskjøpere, enten ved at den fjernes i sin helhet eller ved at det innføres ett bunnfradrag i beregningsgrunnlaget. Det vil gjøre de rimeligste boligene billigere.

Det er viktig for stabiliteten i norsk økonomi at gjeldsveksten ikke er for stor. Men det er også viktig for fremtidige generasjoner både for dem selv og samfunnsøkonomien at de får ta del i velferdsgode nummer en, nemlig egen bolig.

Eiendom Norge arrangerer i samarbeid med Huseiernes Landsfobund på Arendalsuka debatt om unge i boligmarkedet med blant andre boligminister Jan Tore Sanner (H) og Marianne Marthinsen (Ap) tirsdag 15. august.  Les mer og se debatten her.

Billedtekst: På Eff-dagen (nå Eiendom Norge konferansen) i februar 2014 presenterte finansminister Siv Jensen endringer i egenkapitaletkravet. I 2015 forskriftfestet Jensen egenkapitaletkravet i boliglånsforskriften. Foto: Fartein Rudjord.

 

Boligpolitisk bomskudd

Faksimile fra abcnyheter.no

Venstres Guri Melby vil gjøre det vanskeligere for unge å kjøpe egen bolig, samt hemme boligbyggingen og bidra til ytterligere prisvekst i boligmarkedet.

Denne uken har Venstres Guri Melby agiterte i en rekke medier for sin dissens i forslaget til Venstres politiske program for perioden 2017-21, som skal behandles lørdag 1. april på Venstres landsmøte. Melby mener Norge må redusere de skattemessige fordelene knyttet til å eie egen bolig og øke likningsverdien på primærbolig til 100 prosent. Dette skal angivelig bidra til å dempe prisveksten i boligmarkedet.

Ikke bare er det oppsiktsvekkende at en liberal politiker ønsker å gripe inn i den frie prisdannelsen i et marked; det er også oppsiktsvekkende siden forslaget trolig vil hemme boligbyggingen, bidra til økt prisvekst og gjøre det vanskeligere for fremtidig generasjoner å ta del i velferdsgode nummer en i Norge, nemlig egen bolig.

Siden andre verdenskrig har det vært et tverrpolitisk mål at nordmenn skal eie sin egen bolig, og dette har skapt den norske boligmodellen slik vi kjenner den i dag. Modellen er en suksesshistorie: I løpet av livet eier 98 % av alle nordmenn sin egen bolig, og 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig til enhver tid.

Det er i dag kun SV som skiller lag fra de etablerte partiene om dette målet. Får Melby med seg partiets tillitsvalgte kan SV få følge av Venstre i å bryte med den brede konsensusen i norsk boligpolitikk.

Den høye andelen selveiere i Norge er unik både globalt og i skandinavisk målestokk. Verken Sverige eller Danmark har en like høy andel av selveiere, og dette har særnorske historiske årsaker. Allerede i 1920 var over 50 % av norske husstander selveiere. Denne linjen ble videreført da det første norske boligkooperativet, OBOS, ble etablert i 1929. OBOS skilte seg fra boligkooperativer i andre land, da medlemmene skulle ikke leie boligen fra boligkooperativet. De skulle eie den selv som en andel i et borettslag.

Selveiermodellen har store positive effekter både for den enkelte og samfunnet.

Høsten 2015 estimerte Eiendomsverdi AS, som lager Eiendom Norge boligprisstatistikk, den norske boligmassen til å være verdt om lag 7000 milliarder med en gjeldsgrad på 40 prosent. Den norske befolkningens boligformue er med andre ord solid, og den har økt mye siden den gang. Forskning viser at befolkningen i land med en høy andel boligeiere har høyere snittformue enn land med en lav andel boligeiere. Eksempelvis har tyskere lavere formue enn mange andre europeiske land fordi å eie egen bolig er uvanlig. Å eie egen bolig er en kilde til velferd. Det er også grunn til tro at flere nordmenn vil lene seg mot boligformue i årene som kommer på grunn av økt levealder og lavere pensjoner. Trolig vil å realisere boligformue både bli vanligere og også tvingende nødvendig for fremtidens pensjonister.

Ikke har bare å eie egen bolig positiv effekt på folks sparing. Fersk forskning viser at det også har positiv innvirkning på deltagelse i arbeidslivet og boligeierens produktivitet. En studie av en omfattende privatisering av kommunale boliger i Sverige, hvor leietagere fikk kjøpe kommunale boliger, viste at de som kjøpte ikke bare økte sin sparing. Flere tok også steget ut i arbeidslivet, og de som allerede var i arbeidslivet økte arbeidsinnsatsen sin i antall timeverk. De som forble leietakere av kommunale boliger endret ikke sin adferd i arbeidsmarkedet.

De positive effektene av selveiermodellen i boligmarkedet kan ikke undervurderes.

Det er derfor forstemmende at Melby ikke har satt seg bedre inn fordelene med skattesubsidiering av boligeiere gjennom lav formuesbeskatning av primærboligen. Trolig vil hennes forslag gjøre det mer krevende for boligbyggere å bygge nye boliger og fremtidige generasjoner å kjøpe egen bolig. Økt boligbeskatning vil eksempelvis bidra til at færre kan kjøpe boliger i nye boligprosjekter, som igjen vil medføre lavere boligbygging. Det er godt dokumenterte (av blant andre professor Albert Saiz som gjestet Eiendom Norge konferansen siste uke) en nær sammenheng mellom boligbygging og prisdannelsen i boligmarkedet. Derfor vil trolig Melbys forslag bidra ytterligere prisvekst i det norske boligmarkedet, ikke det motsatte.

Det er et boligpolitisk bomskudd.

Selvoppfyllende boligprisfall?

Finanstilsynet direktør Morten Baltzersens spådommer om det norske boligmarkedet kan i verste fall vil bli en selvoppfyllende profeti, skriver Eiendom Norge-direktør, Christian Vammervold Dreyer.

Boligmarkedet i Oslo har de siste 12 månedene steget med 18,1 prosent, og enkelte bydeler har en årsvekst på tyvetallet. En slik oppgang trodde ingen på for et år siden.

Den 8. september presenterte Finanstilsynet direktør, Morten Baltzersen, tiltak mot den sterke gjeldsveksten (og implisitt boligprisveksten) med strengere regler for utlån til bolig.

Den sterke gjeldsveksten «øker samtidig risikoen for senere brå og kraftig boligprisnedgang og økonomisk tilbakeslag», sa direktør Morten Baltzersen.

Som tilsynsdirektør advarer han klokelig om at for høy gjeldsvekst kan skape finansiell ustabilitet.

Finansiell ustabilitet ønsker ingen. For med finansiell ustabilitet kan mye ubehagelig skje. Det er en økonomisk sykdomsdiagnose som kan ha mange skjebnesvangre symptomer, enten vi snakker om gjeldsofre, høyere arbeidsledighet, konkurser. Nei, vi må unngå å bli smittet av finansiell ustabilitet.

Problemet med medisinen Baltzersen har utskrevet er at den medisinerer hele kroppen.

Har hele det norske boligmarkedet behov for medisinering for å roe febertoktene? Eller har vi et lokalt feberanfall, som krever lokal medisinering?

I Bergen steg boligmarkedet de siste 12 månedene med 3,3 prosent. Det er mer fotballfeber enn boligfeber i byen mellom de syv fjell.

I byer som Kristiansand, Tromsø, Ålesund med flere har veksten vært mellom 3 og 5 prosent det siste året. Både tempo og prisvekst gir grunn til friskmelding. I store deler av landet er det lite som minner om de prisspiralene Finanstilsynet frykter.

I store deler av landet utvikler boligmarkedet seg i moderat tempo, og det til tross for heftig bruk av boligmarkedets astmamedisin, nemlig lave renter.

Det er da pussig at tilsynsdirektør Baltzersen finner ut at det er fornuftig å medisinere et helt boligmarked, når store deler av boligmarkedet er ytterst friskt og velfungerende.

Ved å begrense kredittilgangen i boligmarkedet kan man risikere å gjøre en frisk pasient syk. Og for pasienten fra Rogaland, som nå håper på utskriving fra sykehuset, så vil direktøren mot finansiell ustabilitet sende ham ut i høstkulda uten både lue og skjerf. Da vil nok vinteren virkelig komme i Rogaland.

Vi håper finansminister Siv Jensen nå ser helheten, har is i magen og lar markedet dempe feberen i boligmarkedet på Østlandet. Myndighetene kan både fra statlig og kommunalt nivå bidra til en enda bedre tilbudsside i boligmarkedet her.

Å regulere boligmarkedet gjennom å dempe kredittsiden vil ha så mange bivirkninger at vi frykter at Baltzersens spådommer i verste fall vil bli en selvoppfyllende profeti ? nemlig at vi vil kunne få en «brå og kraftig boligprisnedgang og økonomisk tilbakeslag.»

Vi støtter derfor ikke Finanstilsynets forslag til innstramminger i boliglånforskriften. Forskriften fungerer godt slik den står i dag, da den gir bankene en viss fleksibilitet i vurdering av lånesøknader.

Vi vil samtidig minne regjeringen og finansminister Siv Jensen om at å uforbeholdent vedta Finanstilsynets forslag til innstramninger i forskriften, vil innebære å bryte med Sundvolden-plattformen fra 2013, hvor det heter om det som tidligere var tilsynets krav om egenkapital ved boliglån:

«Regjeringen vil praktisere egenkapitalkravet på en fleksibel måte slik at det hensyntar boligkjøpers betalingsevne».

Å fjerne enhver fleksibilitet hos bankene til å utøve skjønn ved innvilgelse av boliglån, slik tilsynet nå foreslår, vil være et løftebrudd.

Finanstilsynet forslag vi i sum gjøre det vanskeligere å få boliglån i Norge, og det er ikke det de regionale boligmarkedet i Norge trenger.

Rett medisin er gjøre noe med tilbudssiden i Oslo og Østlandet, altså stimulere til økt boligbygging.

I resten av landet er boligmarkedet ganske så friskt. 

Les Eiendom Norges høringssvar her.

 

Vi trenger et boligbudsjett i 2015

Boligpolitikk må prege statsbudsjettet 2015.

Denne uken holder regjeringen budsjettkonferanse for statsbudsjettet 2015.

Dette blir den borgerlige regjeringens første virkelig store prøvelse. Når budsjettet legges frem i oktober vil det vise seg om regjeringen faktisk har den gjennomføringskraften Erna Solberg og co kritiserte Stoltenberg II for å mangle.

Selv forventer jeg at regjeringen leverer hva den har lovet innen boligpolitikken i Sundvolden-plattformen. Bolig er svært viktig for norske borgere og norsk næringsliv. Boligpolitikk er sektorovergripende på lik linje med miljøpolitikk, og må gjennomsyre hele budsjettet.

Fall i boligbyggingen

Ferske tall fra Boligprodusentene Forening og SSB viser et kraftig fall i boligbyggingen det siste året. Igangsettingstillatelser for nye boliger falt kraftig, f.eks. var fallet i Oslo for januar 2014 sammenlignet med januar 2013 så høyt som 56 %.

Denne utviklingen er bekymringsfull når vi vet at behovet for flere boliger i de største byene er stort på grunn av sterk befolkningsvekst og urbanisering. Stabil boligbygging er svært viktig, for hvis fallet fortsetter vil boligprisene stige mye mer i Norge.

Et viktig grep for stabil boligbygging er forutsigbarhet i Husbankens rammer for grunnlån til boligbyggere. Vi har nå flere år på rad sett at Husbanken går tom for penger om høsten. Regjeringen må i budsjettet legge til rette for at Husbanken har nok penger til utlån gjennom hele året.

Lovnader fra plattformen

Den borgerlige regjeringen har foreløpig levert når det gjelder forenklinger av plan- og bygningsloven, statlige innsigelser til kommunale planer og delvis i egenkapitalkravet. Dette må imidlertid bare være begynnelsen, for en rekke budsjettposter må komme på plass i 2015.

Enklere og mer effektive plan- og byggeprosesser er viktig for boligbyggingen. Forenkling av lovverket er en side av boligpolitikken ? en annen siden er praktiseringen av Plan- og bygningslovgivningen i kommunene. Her har digitaliseringen av saksbehandlingen kommet for kort. Det er nødvendig med bevilgninger til en nasjonal Ikt-plattform for plan- og byggesaker. Det må regjeringen levere i budsjettet for 2015.

Øk bevilgningene til samferdsel

Samferdsel og boligpolitikk er to sider av samme hevdet Erna Solberg i 2012. I en kronikk i DN skrev hun «Staten må være en aktør som garanterer for forutsigbarhet og gjør det mulig for byregionene å planlegge langsiktig» og at «staten [må] sørge for å betydelig øke sitt økonomiske bidrag til utbygging av kollektivnettet og gjøre finansieringen mer forutsigbar». Dette forplikter statsminister Erna Solberg og hennes regjering.

Det kanskje viktigste premisset for boligbygging er et godt utbygget og helhetlig samferdselsnett. I etterkrigstiden har bevilgningene til samferdsel vært stykkevis og delt, og preget av prioritering av distriktene. Resultatet ser vi i dag. Storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har store behov for samferdselsmidler for å håndtere befolkningsveksten. 

Dette er kanskje det største enkeltområdet regjeringen må levere på, og forventningene med Frps Ketil Solvik-Olsen i statsråd-stolen er store. I 2014 økte bevilgning til Olsens departement med over 16%. Men foreløpig er budsjettet kun drøye 45 milliarder av et totalbudsjett på over 1100 milliarder. Skal fremtidige generasjoner få et mer velfungerende norsk samfunn igjen for dagens oljerikdom må bevilgningene opp og sendes dit det trengs mest ? til storbyregionene.

Tiltak for førstegangskjøpere

En fersk undersøkelse fra Norsk Institutt for By- og Regionsforskning (NIBR) viser at økningen i egenkapitalkravet har gjort det vanskelig for unge med vanlige inntekter å ta del i velferdsgode nummer én i det norske samfunnet, nemlig egen bolig.

Med inntekt mellom under 400 000 og uten foreldrehjelp vil det være svært vanskelig å kjøpe egen bolig. Selv med maksimal BSU-sparing (150 000,-) vil en 25-åring med fast jobb og gjennomsnittslønn ikke ha mulig til å kjøpe en bolig i verken i Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger. Det illustrerer at det er behov for politiske tiltak overfor førstegangskjøpere.

BSU-ordningen ble i statsbudsjettet 2014 økt, men dette er imidlertid et tiltak med lang horisont. Dessuten viser NIBR-undersøkelsen at BSU i liten grad ble brukt til boligkjøp. Det kan tyde på at BSU er et heller dårlig boligpolitisk tiltak.

Selv mener jeg regjeringens bør vurdere å legge til rette for en egen låneordning etter modell av Startlånsordning for unge med fastrente for stabile utgifter. En slik ordning kan hjelpe de med vanlige inntekter som i dag faller utenfor ordinære boliglån. Dagens retningslinjer stiller krav til at låntager skal tåle en renteøkning på inntil 5 %. Det er unødvendig krav hvis låntager binder renten langsiktig for eksempel for ti år.

Et annet viktig grep er å fjerne eller redusere den forhatte dokumentavgiften. Fjerning av dokumentavgiften kan dempe prisnivået for førstegangskjøpere, enten ved at den fjernes i sin helhet eller at det innføres ett bunnfradrag i beregningsgrunnlaget på for eksempel 15G. Det vil gjøre de rimeligste boligene billigere.

Regjeringens har verktøyene for en bedre norsk boligpolitikk i sin kasse. Det gjelder bare å bruke dem i statsbudsjettet for 2015.

hits