Boligmeldingen - en melding nærmest blottet for tiltak

kommentarer

Her kan du lese Eff sitt høringssvar i forbindelse med Boligmeldingen, som ble presentert Kommunalkomiteen i Stortinget i åpent høringsmøte 30. april 2013. 

Høringssvar fra Eff, Meld. St. 17,  Byggje – bu – leve

Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff) er en medlemsorganisasjon for eiendomsmeglingsforetakene i Norge, og representerer cirka 80 % av bransjen. Alle de største eiendomsmeglingskjedene er medlemmer. 


Lav boligbygging truer den norske modellen

Den norske modellen er å eie egen bolig, noe 8 av 10 nordmenn gjør. Dette har vært et tverrpolitisk mål siden andre verdenskrig, og er trygt forankret i den norske folkesjelen.

Regjeringen og boligmeldingen påpeker at det er et personlig ansvar å bo. Likevel har den sterke boligprisutviklingen ført til en rekke statlige og kommunale støtteordninger til individer og selskaper.
Tilstrekkelig boligbygging sikrer at flest mulig kan ta et personlig ansvar for å bo og eie egen bolig. Dette er viktig for å unngå at den norske modellen svekkes.

Norges befolkning forventes å vokse fra 5 til 6 millioner frem til 2029. Veksten vil kreve mange nye boliger i storbyene, der det allerede er et stort press. Det er en klar sammenheng mellom boligprisutviklingen og boligbyggingen. Den viktigste årsaken for prisveksten de siste årene er et tilbudsunderskudd på grunn av for lav boligbygging gjennom flere år.

Utviklingen er uheldig, og vil sannsynligvis fortsette. Det ble igangsatt cirka 18 % færre boliger første kvartal i 2013 sammenlignet med samme tid i fjor. Det viser at boligpolitikk generelt og boligbygging spesielt bør ha politikernes høyeste prioritet.

Boligmeldingens tiltak

Boligmeldingen vier den boligsosiale politikken mest oppmerksomhet. Eff mener det viktigste boligsosiale tiltaket er å stimulere til økt boligbygging. Hvis det ikke bygges boliger raskere enn i dag, vil vi få flere vanskeligstilte i Norge.

Eff sitt helhetsinntrykk er at Boligmeldingen kommer med få forpliktende tiltak. Meldingen beskriver godt tilstanden i boligmarkedet og de utfordringer vi står overfor, men det er ikke  slike beskrivelser landet trenger nå. Vi trenger tiltak!

Endring av innsigelsesinstituttet

Eff mener Boligmeldingens beste tiltak, er samordning av innsigelsesinstituttet. Dette vil sannsynligvis føre til raskere avklaringer av innsigelsene, og kanskje også færre innsigelser.

Eff er positiv til forslaget, men det krever at fylkesmennene gis føringer på at boligbygging skal være prioritert. Mange boligprosjekter stoppes på grunn av innsigelser fra nettopp fylkesmannen. Det må i fremtiden unngås. Det er også viktig at prøvefylkene for samordningen legges til et pressområde, helst en av de fire store byene.

Styrk Husbanken

Eff er positive til at Husbanken blir fremhevet som en viktig aktør i den alminnelige boligforsyningen. De ordinære bankene skal være den primære finansieringskilden for boligprosjekter, men utlånsvilligheten eller utlånsevnen til bankene varierer. Vi har en rekke eksempler der bankene bremser boligbyggingen med å være restriktive. Husbanken bør ha en nøkkelrolle for å dempe slike utviklingstrender.

Eff er kritisk til dagens praksis der Husbanken stiller strengere krav til byggeprosjektene enn det loven krever. Vi har mange eksempler på prosjekter som på grunn av Husbankens krav ikke er lønnsomme. Det er i konflikt med det vi mener skal være Husbankens viktige oppgave, nemlig å sikre tilstrekkelig boligforsyning. Dessuten er det viktig at Staten gjennom statsbudsjettet sikrer Husbanken økonomiske muskler til å håndtere behovene.

Husbankens har i dag en sentral rolle ved bygging av studentboliger, men vi mener Boligmeldingen går altfor kort med å forplikte til bygging av 1.000 boliger årlig. Flere studentboliger er et nyttig virkemiddel både for å hjelpe studentene og for å dempe det totale trykket i boligmarkedet. Boligmeldingen peker dessuten hovedsakelig på studentboliger utenfor de mest pressede byområdene. Behovet er størst i de store byene.

Forenkling av byggesaksbehandlingen

Eff mener Boligmeldingen har for lite oppmerksomhet på samsvaret mellom de tekniske kravene, kostnadene ved å realisere dem og prisen boligkjøperne har vilje og evne til å betale. Eff mener det er viktig å evaluere de tekniske kravene som allerede er vedtatt, og at det må være en klar kost/nytte effekt ved å pådra nye kostnader i boligbyggingen.
Det er også viktig å få oppklart uenigheten mellom byggebransjen og staten om hva ulike tekniske krav koster. Eff foreslår at det nedsettes et utvalg, der både byggenæringen og myndighetene er representert, for å framskaffe mer omforent kunnskap om hva som påvirker kostnadsbildet for nye boliger.

Eff mener plan- og bygningsloven og bustadoppføringsloven, må forenkles og effektiviseres, og aller helst revideres. Et nytt lovverk må ha som mål å gjøre regelverket bedre, mer fleksibelt og ikke minst stimulere til, og ikke begrense, boligbygging.

Eff mener kommunesammenslåing vil være et viktig bidrag til boligbyggingen. Større og færre kommuner vil sikre kompetent personell, og at kommunene ser behovet for og bidrar til boligbygging på overordnet nivå. Det vil dessuten bli enklere å planlegge og finansiere infrastruktur som vei, offentlig kommunikasjon og andre offentlige tjenester.

Samferdsel må knyttes til boligbygging

Nasjonal transportplan beskriver mange gode prosjekter som det er stort behov for. Samferdsel er svært viktig for boligbygging, og det er et skrikende behov for et raskere tempo i utbygging av vei, tog og bane,  spesielt i og rundt Oslo. Nasjonal transportplan gir få nye boliger på kort sikt, men Eff mener raskest mulig gjennomføring av infrastrukturprosjekter rundt de største byene vil ha stor effekt på lengre sikt.

Finansielle virkemidler

Vi er i ferd med å få en generasjon boligtapere i Norge. Eff mener Finanstilsynets egenkapitalkrav rammer usosialt og urettferdig. Mange førstegangskjøperne med god betjeningsevne, er avhengig av ekstern hjelp for å komme seg inn i markedet. Vi ser også en utvikling der flere tar opp forbrukslån for å finansiere egenkapitalen. Bankene bør gis tillit til selv å vurdere en låntagers betjeningsevne. Egenkapitalkravet bør derfor erstattes av strenge krav til betjeningsevne og ansvarliggjøring av bankenes rådgivningsfunksjon.

Eff vil advare mot unyanserte utspill mot såkalte spekulanter i boligmarkedet. At det finnes investorer som er villig til å investere i bolig, er positivt for økonomien og boligmarkedet. Investorene har en viktig funksjon i å få opp boligbyggingen, og bidrar til å holde et godt og velfungerende leiemarked i gang. Tiltak for å fjerne investorer fra boligmarkedet, vil sannsynligvis føre til lavere boligbygging, og gjøre det dyrere å leie og eie bolig

Boligbygging må vektlegges ved interessekonflikter

For mange boligprosjekter i Norge har ikke blitt igangsatt grunnet regulering til matjord. Det er på tide med en ordentlig jordvernsdebatt, og Eff mener boligbygging må prioriteres ved interessekonflikter.

Helhetlig boligpolitikk

Politikken innen de ulike områdene som påvirker boligmarkedet må samordnes. I dag ser vi utallige eksempler der motstridende hensyn drar politikken i ulike retninger. Det er eksempelvis paradoksalt at staten gjennom Finanstilsynet strammer inn kravene til bankenes utlån ved egenkapitalkrav, samtidig som staten øker ordningen med startlån.

Vi trenger et helhetlig ansvar for boligpolitikken som i dag er spredt på seks departementer og fem stortingskomiteer. Eff mener det optimale er en boligminister i et boligdepartement, men det viktigste er en samordning der det totale ansvaret legges på en minister.

hits