Boligdebatt på Rødt sine premisser, i regi av NRK

Valgkampens første boligdebatt på NRKs valgstudio i går tok ikke boligpolitikken på alvor.

I går kveld på NRKs valgstudio var vi vitne til valgkampens første debatt om boligpolitikk.

Det var en forstemmende oppvisning, og svært skuffende for oss som jobber med og er engasjert i boligpolitikk. NRKs valgredaksjon hadde valgt en vinkling og et panel som har liten relevans for det norske boligmarkedet og det som vil bli boligpolitikken de neste fire årene.

Marginale SV og Rødt
NRK hadde valgt SVs utviklingsminister Heikki Holmås og Rødts leder Bjørnar Moxnes til å representere venstresiden i debatten, mens de borgerlige var representert med finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner og Venstres stortingskandidat Guri Melby.

Det var merkelig prioritering. Hvor var de ansvarlig for boligpolitikken ført i landet de siste åtte årene?

Det er kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp), samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) statsminister Jens Stoltenberg (Ap), finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) og til dels miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (Sv) som styrer de viktigste boligpolitiske virkemidlene i Norge i dag. Fra opposisjonen manglet FrP, som har vært det klart mest offensive partiet i boligpolitiske spørsmål.

Det kunne umulig bli en konstruktiv boligdebatt uten noen av disse.

Allmenne boliger
Vinklingen på NRKs boligdebatt var lagt på SV og Rødts premisser. Det er kritikkverdig.

Ikke bare representerer SV og Rødt langt under ti prosent av velgerne på dagens målinger. De er også de eneste partiene som ønsker seg tilbake til en boligpolitikk før Willoch-regjeringens liberaliseringer i 1981. SV og Rødt ønsker reguleringer av leie og kjøpspriser og statlig og kommunal subsidiering av tomtekjøp og boligbygging. Ingen andre partier ønsker det.

NRK hadde tatt turen til Danmark for inspirasjon og laget en reportasje om deres system med allmenne boliger. Det er et subsidiert boligsamvirke med regulerte husleier. 1 av 5 dansker bor i allmenne boliger, og det fungerer godt i Danmark.

Men dette er et system som ikke er kompatibelt med den norske boligmodellen, blant på grunn av hvordan det norske skattesystemet er innrettet. Fradragsrett på skatten for gjeldsrenter, slik vi kjenner det fra Norge, finnes ikke i samme grad i verken Danmark eller Sverige.

Og det er utenkelig at den norske staten i dag skal etablere et tilsvarende system. Kostnaden ville blitt enorm.

Derfor var NRKs vinkling på Danmarks allmenne boliger søkt og uten rot i norsk virkelighet.

Den norske boligmodellen
En boligdebatt i norsk valgkamp må foregå på norske premisser.

Den norske boligmodellen er en suksesshistorie, og det som skiller oss fra våre naboland Sverige og Danmark, er en høy andel selveiere. Allerede i 1920 var over 50% av norske husstander selveiere. Denne linjen ble videreført av det første norske boligkooperativet, Oslo Bolig og Sparelag (OBOS), etablert i 1929, som skilte seg fra tilsvarende boligkooperativer i andre land. Medlemmene skulle ikke leie boligen fra boligkooperativet. De skulle eie den selv, som en andel i et borettslag.

Disse to faktorene har lagt grunnlaget for den norske boligmodellen, og gjort at det norske boligmarkedet er et av de mest velfungerende i verden.

I løpet av et liv eier 98 % av alle nordmenn sin egen bolig. 8 av 10 eier sin egen bolig til en hver tid. Det er en demokratisering av eierskap og boligen er nordmenns foretrukne spareform.

Boligmodellen er under press
Men situasjonen er på ingen måte rosenrød. Den norske boligmodellen er under press.

Norges befolkning forventes å vokse fra 5 til 6 millioner innen 2030. Det betyr at det må bygges mye i årene som kommer, og det har dessverre blitt bygget for lite de siste årene. Etter finanskrisen sank boligbyggingen dramatisk, og for første gang i etterkrigstiden fulgte ikke lenger boligbyggingen befolkningsveksten.

Det viktigste boligpolitiske tiltaket er økt boligbygging. Spørsmålet er: Hvordan kan boligbyggingen økes?

Det er markedet og de private boligbyggerne som bygger boliger i Norge. Vi trenger tiltak for raskere bygging.

Derfor må vi må diskutere egenkapitalkravet ved boliglån, den kompliserte Plan- og bygningsloven, bygging av studentboliger, uhensiktsmessige kommune og fylkesgrenser og manglende og treg utbygging av vei og bane.

Å trekke den danske boligmodellen inn i den norske valgkampen, slik NRK gjorde i går, er meningsløst og kontraproduktivt. En total avsporing i en viktig debatt, som gjør at en av Norge største utfordringer, nemlig å bygge landet for fremtiden, faller i bakevjen.

Hvor i all verden er det blitt av boligdebatten i årets valgkamp?

hits