Egenkapital til besvær

kommentarer

Arbeiderpartiet kritiserer Erna Solberg og Siv Jensen for løftebrudd når de ikke umiddelbart har senket egenkapitalkravet ved boliglån, men er det løftebrudd eller et tegn på handlekraft?

Sent fredag 26. oktober kom meldingen om at finansminister Siv Jensen har sendt brev til Finanstilsynet. Jensen ber tilsynet se på hvordan retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis, altså egenkapitalkravet, er blitt gjennomført i bankene og hvilke virkninger det har hatt for husholdningene, bankene og boligmarkedet.

Til sitt eget sentralstyre sist helg fremhevet hun brevet som iverksetting av god Frp-politikk. Hun sa; «() jeg ber om en fleksibel og fornuftig forvaltning av egenkapitalkravet til låntakere. Det vil gjøre det enklere å komme inn på boligmarkedet. Mennesker med god betalingsevne kan ikke holdes utenfor boligmarkedet.»

Det er foreløpig siste kapittel i historien om egenkapitalkravet, som ennå er verken fjernet eller redusert, slik de borgerlige lovet før valget.

Kravet om egenkapital

Egenkapitalkravet har vært en av de store boligpolitiske sakene de siste årene. Kravet hadde vært sovende i mange år før det ble vekket til livet igjen etter finanskrisen. Før krisen var full-finansiering heller regelen enn unntaket ved boliglån.

I desember 2011 hevet Finanstilsynet kravet fra 10% til 15% egenkapital ved boliglån. Det gjorde det vanskeligere, spesielt for førstegangskjøpere å få lån. De borgerlige partiene kritiserte beslutningen for å være usosial politikk. Og ikke bare det: Egenkapitalkravet fant også veien inn i partiprogrammene til Venstre og Frp. Frp programfestet at de ønsket å «fjerne egenkapitalkravet ved boliglån.»
I mediene profilerte Høyres boligpolitiske talsmann Michael Tetzschner seg på at de ønsket å senke kravet til 10% samt gjøre det veiledende.

Etter regjeringsforhandlingen og Sundvolden-plattformen var Høyre og Frp enig om følgende: "Regjeringen vil praktisere egenkapitalkravet på en fleksibel måte slik at det hensyntar boligkjøpers betalingsevne."

Det ble bråk.

En samlet boligbransje, deriblant med undertegnede, mente det var et løftebrudd. På stortingstrappen før valget lovet nemlig alle de borgerlige partiene Eff og Huseiernes Landsforbund å senke egenkapitalkravet, hvis de kom i regjering.

Stolenbergsk opposisjon

I tiltredelsesdebatten i Stortinget var egenkapitalkravet en av Jens Stoltenberg (Ap) sine viktigste innvendinger mot regjeringen. Han mente regjeringen ikke har holdt hva de lovet i regjeringsplattformen: «Ett eksempel på det er at de gjennom hele valgkampen og gjennom lang tid også før valget, lovet å redusere egenkapitalkravet ved boligkjøp for unge boligkjøpere»,

Statsminister Erna Solberg (H) parerte kritikken med at: «egenkapitalkravet praktiseres på en fleksibel måte slik at det er mulig for unge å kunne etablere seg med bolig. Det betyr at vi kommer til å være i dialog med Finanstilsynet om at de må legge større vekt på hvordan det ordentlige bankhåndverket skal utføres, at et 15 %  egenkapitalkrav ikke kan være et absolutt krav.»

Foreløpig har Aps sterkeste kritikk av regjeringen vært at de ennå ikke har gjennomført sin egen politikk? en politikk Ap riktignok er imot.

Egenkapitalkravet - galt virkemiddel

Vi i boligbransjen har derimot vært krystallklare om hva vi synes om egenkapitalkravet.  Vi har vært uenig med Jens Stoltenberg og hans rødgrønne regjering.Egenkapitalkravet er ikke rett virkemiddel for å sikre en forsvarlig utlånspraksis for boliglån. Kravet er ment som en beskyttelse av forbrukerne, ikke bankene. Bankene har egne kapitalkrav å forholde seg til. Å stramme inn egenkapitalkravet sikrer ikke en solid norsk banknæring og økonomi.

Det vesentligste ved boliglån er betjeningssevne- og vilje hos lånetaker. Derfor burde myndighetene heller pålegge bankene sterkere rådgivningsfunksjon overfor kundene ved boliglån.Slik sett er vi enig med de borgerlige, og skuffelsen vil derfor være stor om regjeringen ikke gjør noe egenkapitalkravet.

Løftebrudd eller handlekraft?

Spørsmålet nå er om Siv Jensens brev til Finanstilsynet er et uttrykk for løftebrudd eller handlekraft. Svaret får vi trolig ikke før i januar 2014, som er fristen for tilsynets svar på brevet. Jensen ber tilsynet om en evaluering av egenkapitalkravet, og om forslag til endringer eller presiseringer i kravet samt om kravet bør fastsettes i forskrift.

I tillegg er formuleringen fra regjeringsplattformen om å praktisere egenkapitalkravet fleksibelt gjentatt hele to ganger i brevet. Det kan tolkes som en indirekte kritikk av Finanstilsynet, som har inntatt en mer aktiv forbrukerpolitisk rolle i reguleringen av bankmarkedet de siste årene. Det kan også tolkes som at Høyre og Frp ikke våger å instruere tilsynet til å senke eller fjerne kravet.

Uheldig krav

Selv mener jeg egenkapitalkravet har hatt en svært uheldig effekt i boligmarkedet og for det norske samfunnet, først og fremst fordi det rammer førstegangskjøpere og folk uten egenkapital. Det er ganske enkelt usosialt, når skattesystemet favoriserer boligeiere. Kravet gjør det vanskeligere å komme inn i boligmarkedet, og ta del i velferdsobjekt nummer en i det norske samfunnet, nemlig egen bolig. Derfor er det forstemmende at førstegangskjøpere og grupper i samfunnet uten egenkapital ikke er nevnt i Siv Jensens brev til Finanstilsynet. Ønsker statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen at disse skal løpe til Husbankens startlån-ordning som såkalt vanskeligstilte? Faktum er at vi alle er tjent med at boliglån, også til førstegangskjøpere og folk uten egenkapital primært gis av ordinære banker.

Det var Siv Jensen og Frp enig med oss om før valget.

Det forventer vi at de også er enig med oss også etter valget i posisjon.

hits