Vi trenger et boligbudsjett i 2015

Boligpolitikk må prege statsbudsjettet 2015.

Denne uken holder regjeringen budsjettkonferanse for statsbudsjettet 2015.

Dette blir den borgerlige regjeringens første virkelig store prøvelse. Når budsjettet legges frem i oktober vil det vise seg om regjeringen faktisk har den gjennomføringskraften Erna Solberg og co kritiserte Stoltenberg II for å mangle.

Selv forventer jeg at regjeringen leverer hva den har lovet innen boligpolitikken i Sundvolden-plattformen. Bolig er svært viktig for norske borgere og norsk næringsliv. Boligpolitikk er sektorovergripende på lik linje med miljøpolitikk, og må gjennomsyre hele budsjettet.

Fall i boligbyggingen

Ferske tall fra Boligprodusentene Forening og SSB viser et kraftig fall i boligbyggingen det siste året. Igangsettingstillatelser for nye boliger falt kraftig, f.eks. var fallet i Oslo for januar 2014 sammenlignet med januar 2013 så høyt som 56 %.

Denne utviklingen er bekymringsfull når vi vet at behovet for flere boliger i de største byene er stort på grunn av sterk befolkningsvekst og urbanisering. Stabil boligbygging er svært viktig, for hvis fallet fortsetter vil boligprisene stige mye mer i Norge.

Et viktig grep for stabil boligbygging er forutsigbarhet i Husbankens rammer for grunnlån til boligbyggere. Vi har nå flere år på rad sett at Husbanken går tom for penger om høsten. Regjeringen må i budsjettet legge til rette for at Husbanken har nok penger til utlån gjennom hele året.

Lovnader fra plattformen

Den borgerlige regjeringen har foreløpig levert når det gjelder forenklinger av plan- og bygningsloven, statlige innsigelser til kommunale planer og delvis i egenkapitalkravet. Dette må imidlertid bare være begynnelsen, for en rekke budsjettposter må komme på plass i 2015.

Enklere og mer effektive plan- og byggeprosesser er viktig for boligbyggingen. Forenkling av lovverket er en side av boligpolitikken ? en annen siden er praktiseringen av Plan- og bygningslovgivningen i kommunene. Her har digitaliseringen av saksbehandlingen kommet for kort. Det er nødvendig med bevilgninger til en nasjonal Ikt-plattform for plan- og byggesaker. Det må regjeringen levere i budsjettet for 2015.

Øk bevilgningene til samferdsel

Samferdsel og boligpolitikk er to sider av samme hevdet Erna Solberg i 2012. I en kronikk i DN skrev hun «Staten må være en aktør som garanterer for forutsigbarhet og gjør det mulig for byregionene å planlegge langsiktig» og at «staten [må] sørge for å betydelig øke sitt økonomiske bidrag til utbygging av kollektivnettet og gjøre finansieringen mer forutsigbar». Dette forplikter statsminister Erna Solberg og hennes regjering.

Det kanskje viktigste premisset for boligbygging er et godt utbygget og helhetlig samferdselsnett. I etterkrigstiden har bevilgningene til samferdsel vært stykkevis og delt, og preget av prioritering av distriktene. Resultatet ser vi i dag. Storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har store behov for samferdselsmidler for å håndtere befolkningsveksten. 

Dette er kanskje det største enkeltområdet regjeringen må levere på, og forventningene med Frps Ketil Solvik-Olsen i statsråd-stolen er store. I 2014 økte bevilgning til Olsens departement med over 16%. Men foreløpig er budsjettet kun drøye 45 milliarder av et totalbudsjett på over 1100 milliarder. Skal fremtidige generasjoner få et mer velfungerende norsk samfunn igjen for dagens oljerikdom må bevilgningene opp og sendes dit det trengs mest ? til storbyregionene.

Tiltak for førstegangskjøpere

En fersk undersøkelse fra Norsk Institutt for By- og Regionsforskning (NIBR) viser at økningen i egenkapitalkravet har gjort det vanskelig for unge med vanlige inntekter å ta del i velferdsgode nummer én i det norske samfunnet, nemlig egen bolig.

Med inntekt mellom under 400 000 og uten foreldrehjelp vil det være svært vanskelig å kjøpe egen bolig. Selv med maksimal BSU-sparing (150 000,-) vil en 25-åring med fast jobb og gjennomsnittslønn ikke ha mulig til å kjøpe en bolig i verken i Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger. Det illustrerer at det er behov for politiske tiltak overfor førstegangskjøpere.

BSU-ordningen ble i statsbudsjettet 2014 økt, men dette er imidlertid et tiltak med lang horisont. Dessuten viser NIBR-undersøkelsen at BSU i liten grad ble brukt til boligkjøp. Det kan tyde på at BSU er et heller dårlig boligpolitisk tiltak.

Selv mener jeg regjeringens bør vurdere å legge til rette for en egen låneordning etter modell av Startlånsordning for unge med fastrente for stabile utgifter. En slik ordning kan hjelpe de med vanlige inntekter som i dag faller utenfor ordinære boliglån. Dagens retningslinjer stiller krav til at låntager skal tåle en renteøkning på inntil 5 %. Det er unødvendig krav hvis låntager binder renten langsiktig for eksempel for ti år.

Et annet viktig grep er å fjerne eller redusere den forhatte dokumentavgiften. Fjerning av dokumentavgiften kan dempe prisnivået for førstegangskjøpere, enten ved at den fjernes i sin helhet eller at det innføres ett bunnfradrag i beregningsgrunnlaget på for eksempel 15G. Det vil gjøre de rimeligste boligene billigere.

Regjeringens har verktøyene for en bedre norsk boligpolitikk i sin kasse. Det gjelder bare å bruke dem i statsbudsjettet for 2015.

hits