hits

januar 2014

Behovet for kommunereform er langt på overtid

Plan- og byggesaker er ved siden av barnehager, grunnskole og eldreomsorg i dag kommunenes viktigste oppgaver.

Eiendomsmeglingsforetak, som jeg representerer, er storforbrukere av informasjon fra norske kommuner, fordi vi etter eiendomsmeglingsloven har en undersøkelses- og opplysningsplikt for en rekke forhold ved eiendommen som selges.

Disse opplysningene må hentes inn i kommunenes plan- og bygningsetater. Her er effektiviserings- og samordningspotensialet stort, for det er i dag enorm variasjon i kvalitet og service i kommunenes tjenester.

Enkelte kommuner har utviklet gode digitale tjenester som leverer opplysninger raskt. Andre kommuner er digitale sinker og bruker manuelle tjenester, hvor det kan gå mange uker å hente ut opplysninger. Dessuten er arkivene ofte svært mangelfulle. Derfor må det samtidig med kommunereformen etableres en nasjonal ikt-standard for plan- og byggesaksbehandling.

Dagens regime er lite effektivt, uforutsigbart og kostnadskrevende for forbrukere, boligbyggere og eiendomsmeglere. Dessuten innebærer dagens tilstand en betydelig risiko for manuelle feil. Dette er svært uheldig fordi det gjerne berører boligselgere som er i en kritisk situasjon - de har kjøpt ny bolig og skal selge sin eksisterende. Det offentlige påfører med andre ord borgerne risiko.

Nasjonalt definerte oppgaver og krav til kommunene i plan- og byggesaker er av kritisk betydning.

Ekspertutvalget og statsråd Jan Tore Sanner (H) bør se på hvordan effektivitet og et forutsigbart plan- og byggesaksregime kan etableres i alle norske kommuner. Det gjelder både arkivtjenester, god saksbehandling og politisk behandling. Sistnevnte er også vesentlig, for reformen må ta sikt på å forebygge korrupsjon og kameraderi.

Regulering av eiendom, kan ha stor økonomisk verdi, og i små kommuner sitter ofte politikerne svært nær beslutninger for egen, venner og bekjentes eiendom. Kommunereformen må derfor sørge for å gi oss kommuner med en kritisk størrelse, som gjør at de folkevalgte faktisk kan være inhabile i gitte saker.

Sist uke kom nyheten om at Arbeiderpartiet og nestleder Helga Pedersen er avventende, men positive til regjeringen og statsråd Jan Tore Sanners (H) varslede kommunereform. Sist uke møtte også seks kandidater for kommunesammenslåinger stortingspresident og Oppland-representant Olemic Thommessen (H) og statsråd Jan Tore Sanner (H).

Ordførere fra seks Valdres-kommuner var invitert til stortingspresidentens kontor for å diskutere samarbeid mellom kommunene, som samlet har omtrent 18 000 innbyggere. Valdres er et typisk eksempel på at dagens kommunegrenser ikke er tilpasset arbeidsmarkedet, næringslivet, kommunale oppgaver og samfunnet som sådan.

Valdres er et område i vekst og blant annet et av landets viktigste hytteområder. Én Valdres-kommune vil ha stor innvirkning på effektivitet i tjenestetilbudet for innbyggerne, bedre regional planlegging og på sikt også lavere driftskostnader i kommunen.

Regioner som Valdres med en uhensiktsmessig kommunestruktur og som samarbeider over grensene gjennom såkalt interkommunalt samarbeid, er det av mange av blant dagens 428 kommuner. Potensial for sammenslåinger og sterkere kommuner er med andre ord stort, når samarbeid på tvers av grensene allerede er etablert. Valdres-kommunenes positive holdning til sammenslåinger lover godt for kommunereformen.

Allerede i slutten av mars skal ekspertutvalget ledet av professor Signe Vabo legge frem en rapport som skal vurdere hvilke oppgaver fremtidens kommuner skal ha. Og i mai vil regjeringen ved Jan Tore Sanner (H) legge frem en kommuneproposisjon i Stortinget med målene for reformen og en plan for gjennomføring.

Det raske tempoet er svært positivt, for behov for en kommunereform er langt på overtid.

Boligmarkedet er i klar bedring

Boligmarkedet viser tegn til klar bedring etter en svak høst.

Etter en høst med nedgang i boligprisene har flere, inkludert undertegnede, varslet en mer moderat prisutvikling i 2014. Noen pessimister med Nordea i spissen har til og med spådd en vesentlig nedgang. Moderasjon i prisene er fremdeles sannsynlig, og kanskje også ønskelig, men med boligsalget så langt i januar er en nedgang i boligprisene mindre sannsynlig. Til tross for godt boligsalg så langt er det grunn til å forvente store regionale forskjeller.

Boligprisene gikk i 2013 ned med 0,6 %. Det er første gang siden finanskrisen vi har hatt en negativ 12 måneders vekst. Dette har preget de avisoverskriftene de siste ukene.

Boligmarkedet har likevel startet bedre enn forventet. Vi har så langt i januar solgt mange boliger for årstiden å være, samt flere boliger enn forventet. Prisutviklingen er det for tidlig å si noe om, men det meldes om mange salg av boliger som også ble forsøkt solgt før jul. Nå oppnås det priser som man før jul ikke fikk bud på en gang. Dette vitner om et marked i klar bedring.

En av de viktigste årsakene til våre moderate forventninger for 2014, er at varelageret (antall usolgte boliger i markedet) er vesentlig høyere enn på samme tid de siste årene. Varelageret er utvilsomt vesentlig høyere enn i 2011-2013, men vi ser samtidige store regionale forskjeller.

For Oslo og Trondheim er varelageret vesentlig høyere enn i 2011-2013, men likt som i 2010. Boligprisene i 2010 steg i disse byene med henholdsvis 8,1 % og 10,2 %. Selv om vi gikk inn i året med et høyt varelager, fikk vi en sterk boligprisoppgang. Hovedårsaken var at tilbudssiden sank vesentlig utover høsten, på grunn av svært lite nybyggaktivitet i disse regionene årene før.

I Bergen er varelageret langt fra høyt, og det er få tegn som tyder på at prisene i Bergen vil falle fremover. Varelageret er for eksempel 25 % lavere enn i 2010, og cirka på samme nivå som i 2011-2012. Skal du selge bolig i Bergen er det grunn til å være større optimist enn i de andre store byene i Norge.

I Stavanger tegner det seg et litt annet bilde. Det har vært stor nybyggaktivitet i Stavanger de siste årene, og det gjenspeiler seg nå i et svært høyt varelager for Stavanger å være. Det er nå godt over dobbelt så mange boliger for salg i Stavanger i dag sammenlignet på samme tid i fjor.

Vi har lenge sagt at Stavanger har utviklet seg betydelig bedre prismessig enn i resten av landet, og det er derfor ikke unaturlig med en svakere utvikling i prisene.

Når vi konkluderer med at boligmarkedet er i klar bedring, så er det fremdeles ikke snakk om en full friskmelding. Vi forventer at varelageret fremdeles vil være høyt i mange av landets største regioner de neste månedene.

Det går mot lysere tider, kanskje også i boligmarkedet.