hits

mai 2011

Heksejakt fra Forbrukerrådet

Heksejakt er et hardt ord. Spesielt ubehagelig kan jeg love heksejakten er når den kommer fra Forbrukerrådet.
Eiendomsmeglerbransjen og Forbrukerrådet har ligget i hver sin ende av skalaen i omdømmeundersøkelser i mange år. En tøff mediakamp med Forbrukerrådet vil sannsynligvis være rått parti, Forbrukerrådet kommer til å bli trodd.
Når vi nå likevel velger å ta denne kampen, så er det fordi nok er nok.
God forbrukerpolitikk er ikke synonymt med heksejakt og skittkasting i alle offentlig rom. Og det er nettopp den erfaringen vi har opplevd nå over flere år. Selve heksejakten er nå blitt dokumentert av et anonymt brev fra en ansatt i Forbrukerrådet, grundig referert i dagens Kapital (06.05.11). Brevet skriver;
Forbrukerrådet har foretatt en undersøkelse for å bevise at vi (les: Forbrukerrådet) har rett og at bransjen (les: eiendomsmeglerbransjen) tar feil. Denne undersøkelsen ga imidlertid feil resultat og blir dermed ikke offentliggjort.
Hvis dette medfører riktighet har vi med et Forbrukerråd å gjøre som er mer opptatt av å ”ta” eiendomsmeglerne fremfor å tale forbrukernes sak. Da er Forbrukerrådet helt ut av kurs og mister enhver form for troverdighet og tillit.
Dette er dessverre ingen overraskelse for oss, vi har lenge ikke forstått mange av de politiske holdningene Forbrukerrådet har vist. Når vår sterke mistillit nå blir offentlig er det riktig å trekke frem noen eksempler;    
PRIVATE SALG
Forbrukerrådet og eiendomsmeglerbransjen hadde mange diskusjoner da Konkurransetilsynet sendte på høring om private skulle få annonsere boliger på nettportaler som FINN, Tinde og NY. Den faglige uenigheten i denne saken var ikke overraskende. Forbrukerrådet skal jobbe for valgfrihet for forbrukerne, NEF skal jobbe for sine medlemmers interesser.
Men når de ved lansering av de nye bestemmelsene sender ut en pressemelding der de påstår at det er ”like trygt å selge privat” som å bruke megler, så gikk de langt utover hva et Forbrukerråd skal gjøre.
Dette er samme Forbrukerråd som i lovarbeidet i lov om eiendomsmegling av 2008 kjempet for tre års utdannelse og to års praksis for å kunne jobbe som ansvarlig megler. Nå mener de altså at den jobben de mener krever 5 års utdannelse er så enkel at en privat kan gjennomføre det like enkelt selv.
Vi har som bransje gjennomgått en betydelig opprydding, og står nå igjen som en mer kompetent og seriøs bransje. Vi forventer en helt annen respekt fra Forbrukerrådet for viktigheten av jobben en eiendomsmegler gjør. Forbrukerrådet velger heller ukritisk å neglisjere den risikoen en privat boligselger går inn på ved å selge selv, og ikke minst risikoen som er der for kjøper som kjøper hos en privat boligselger.
Vi mener dette er useriøs opptreden av Forbrukerrådet.

BOLIGSALGSRAPPORT – OBLIGATORISK ELLER IKKE
Eiendomsmeglerbransjen var opprinnelig en av initaitivtakerne til at vi skal ha boligsalgsrapport på boligtransaksjoner i Norge. I takstlovutvalget har vi arbeidet for et regelverk som skulle gjøre bruken av boligsalgsrapport som ”eneste alternativ”. Forbrukerrådet og takseringsforbundene ønsket det obligatorisk på alle transaksjoner, noe som er lite hensiktsmessig bl.a. i arv-/skiftesaker. Men målsettingen er vi enig om, vi ønsker i praksis boligsalgsrapport på alle boligtransaksjoner som legges ut i det åpne marked.
I media har Forbrukerrådet beskyldt oss for å være i mot boligsalgsrapport. En slik uredelighet er ikke et Forbrukerråd verdig.

INNSKRENKING AV FORBRUKERNES VALGFRIHET
Forbrukerrådet har gått aktivt inn for at det skal bli ulovlig å engasjere en megler før en har valgt takstmann, for å unngå utidig press på takstmennene. Vi har med andre ord et Forbrukerråd som vil begrense forbrukernes valgfrihet, til selv å gjøre vurderingen om de ønsker å gå til en takstmann eller megler først.
Årsaken til Forbrukerrådets holdning er det de mener er ”eiendomsmeglernes makt” over takseringsbransjen, noe som gir press der meglere dikterer takstmennene til å sette en annen verditakst enn det takstmann ønsker.
Det Forbrukerrådet velger å se bort fra er at alle kan kalle seg takstmann (megler er beskyttet tittel og krever 5 års utdannelse), det finnes ingen kompetansekrav. I mange situasjoner er det behov for å rettlede en takstmann i riktig retning. Det er en meglers plikt, av hensyn til boligselger.
Forbrukerrådet vil heller at forbrukerne skal slå opp på Gule sider for å finne egnet takstmann, uten noe form for kvalitetssikring.
Dette er risikosport for forbrukerne og useriøst av Forbrukerrådet.

ARGUMENTERER SPEKULATIVT OG MED USANNHETER
Et siste av mange andre eksempler  er et brev Forbrukerrådet sendte Finansdepartementet. I dette brevet skulle Forbrukerrådet dokumentere at eiendomsmeglerne uansett ikke har et ansvar i forbindelse med boligtransaksjoner.
Forbrukerrådet trekker frem en klagenemndsdom der megler ble frikjent da han hadde informert om flere hundre tusen kroner feil fellesgjeld i salgsoppgaven. Det Forbrukerrådet unnlater å skrive i brevet til departementet er at eiendomsmegler hadde rekvirert opplysningene fra forretningsfører, som hadde gitt feil tall til megler. Da har selvfølgelig ikke megler ansvaret for den feilaktige opplysningen. Hadde forretningsfører opplyst riktig, men megler skrevet feil, så finnes det flere dommer som har gitt megler ansvaret.
Dette er spekulativt og useriøst av Forbrukerrådet.

Jeg kan ikke forstå at ikke Forbrukerrådet velger en god dialog fremfor en aggresiv mediaskittkasting mot bransjen, jeg er sikker på at en god dialog hadde vært mer fruktbart for å oppnå gode resultater for forbrukerne.
Etter å ha jobbet tett opp mot Forbrukerrådet de siste tre årene har jeg erfart et Forbrukerråd som misbruker sin rolle og posisjon kynisk. Det er skummelt å se et Forbrukerråd som så til de grader mangler evnen til å se perspektiver i problemstillinger, som så klart har forhåndskonkludert i en rekke saker og som bevisst farer med misforståelser i sin kommunikasjon, som mange vil karakterisere som direkte løgn.
Jeg har opplevd et Forbrukerråd som ser på sin rolle som heksejeger og som gir blaffen i at det også står forbrukere og brenner på bålet.
Med det er håp, som den anonyme brevet avslutter med;
”Det finnes mange redelige ansatte i Forbrukerrådet og vi er ikke komfortable med det sporet vi nå er inne i”.  
Vi har tidligere hatt et utmerket samarbeid med Forbrukerrådet, der vi har diskutert mange gode saker til forbrukernes beste. Vi ønsker oss gjerne tilbake dit, men det ser vanskelig ut med dagens politiske ledelse.

Jeg velger meg april

Undertegnede og flere andre boligeksperter har lenge klaget over for lav tilbudsside i boligmarkedet. Den lave tilbudssiden har skapt et stort etterspørselspress på boliger som har ligget ute. Det er den enkle årsaken til den sterke boligprisveksten vi har sett hittil i år.

Nå som apriltallene er lagt frem så er det enkelt å konkludere med at faren er over for denne gang. Samtidig som boligene i april nesten aldri har blitt solgt så raskt, og det heller ikke er blitt solgt så mange (når vi tar hensyn til påsken), så har boligprisene gått ned 0,3 %. Det er faktisk svakere enn normalt, april pleier å gi en moderat stigning.

Nå er 0,3 % nedgang svært lite, og er i seg selv ikke noe vi normalt bruker store bokstaver for å beskrive. Jeg mener likevel at denne nedgangen er et kraftig sunnhetstegn for det norske boligmarkedet, og gjør at Øystein Olsen ikke trenger å ligge søvnløshet om natten for å roe boligmarkedet med høyere renter.

Boligmarkedet har lenge blitt beskrevet som overopphetet. Det er riktig at vi har lagt bak oss et svært sterkt første kvartal, men første kvartal har nesten alltid vært sterkt. Vi har det siste året hatt en prisvekst på 8 %, men det er store forskjeller både regionalt og på boligtyper. Et eksempel er eneboliger som har steget under 4% på et år, et nivå som få vil karakterisere som en prisboble.

Og selv om gjeldsnivået til nordmenn er historisk høyt, så er nordmenns evne til å håndtere nivåene absolutt under kontroll og gjeldsveksten er heller ikke faretruende høy.

I sum vitner det om et boligmarkedet med et bærekraftig og sterkt fundament, som også vil tåle tøffere tider (Les; høyere renter, øke arbeidsledighet osv)

Vi ser nå svært høy aktivitet i boligmarkedet uten at boligprisene stiger. Hva skyldes dette?
  1. Nye boligprosjekter har kommet ut i markedet, og boligkjøperne har nå mye mer å velge i enn på lenge. Når det i tillegg rapporteres om at salgene går bra så blir det færre potensielle kjøpere på hvert salgsobjekt. Vi har lenge pekt på dette som nøkkelen for et stabilt boligmarked, og nå ser vi at det nærmer seg en stabilisering nok en gang. Men det måtte stigende boligpriser til for at prosjektene skulle komme ut på markedet.
  2. Vårflommen. Fredag 29. april ble nesten 1000 boliger lagt ut på FINN. Det er lenge siden volumet har økt såpass mye, og det tyder på at vårflommen er på vei.

I perioden vi går inn i vil markedet også endre karakter.

Nå har vi vært inne i noen måneder der det helt klart har vært selgers marked i store deler av landet. Den skjevheten der etterspørselen har vært mye større enn tilbudsssiden har allerede endret seg mange steder, og med en større balanse vil vi se færre interessenter på visningene og færre budgivere på hver bolig. Tempoet vil nok gå ned noe, men det vil bli høy omsetning. Men det er først og fremst de boligselgerne som ikke forventer prisrekord i nabolaget som nå vil få solgt. Det blir sannsynligvis lengre mellom prisrekorder fremover. Og godt er det!

For en som jobber midt i boligmarkedet er det derfor enkelt å gjøre som Bjørnstjerne Bjørnson, jeg velger meg april. Et velfungerende boligmarked med forutsigbare priser, der selgerne og kjøperne finner hverandre. Et slikt marked erpositivt for hele den norske økonomien.