hits

juli 2013

Eiendomsmeglerne - til glede eller besvær?

Jeg har siden 1996 jobbet i eiendomsmeglerbransjen. En stolt bransje som i mange år har slitt med et altfor dårlig omdømme. Nå ser vi at mange års målbevisst jobbing gir resultater, årets målinger av kundetilfredshet er på et toppnivå siden vi startet målingene. Når over 6 av 10 boligselgere sier de er fornøyd med megleren sin, så har vi gjort store steg. Enda viktigere ser vi at andelen misfornøyde går ned til 2 av 10.

Men dette er ikke skryt, det er en erkjennelse av vi som bransje over tid har gjort det altfor dårlig. Det er også en erkjennelse av at vi har en lang vei å gå, vi er ikke tilfreds med å ligge på dagens nivåer, men vi er på riktig vei. Med denne positive utviklingen vil vi kanskje passere både advokater, politikere og journalister på omdømmelisten, uten at vi skal klappe oss selv på skulderen av den grunn.

Det mange ikke vet er at det frem til i 2012 var mulig å jobbe som eiendomsmeglere uten noe form for utdannelse eller erfaring. I 2008 ble den nye eiendomsmeglerloven vedtatt, og nå kreves det fem års utdannelse (3 års bachelor og to års praksis) for å kunne arbeide som ansvarlig megler. Overgangsordningen gikk ut i 2012, og ditt boligsalg er nå garantert håndtert av en ansvarlig megler med minimum 5 års utdannelse. Dette er nødt til å gi resultater, og er nok hovedårsaken til at stadig flere er fornøyd med eiendomsmegleren sin!

Årets undersøkelse er ekstra gledelig siden den viser fremgang på alle målepunkter. Dette viser en helhetlig løfting av kvalitet i bransjen, noe som kommer kundene til gode i alle ledd.

Eiendomsmeglerne får fremdeles dårlige score på kostnadene ved salg av bolig. Forbrukerne vil nok aldri føle at de får tjenester "billig nok", men provisjonene til meglerne har de siste årene ikke gått vesenltlig opp, siden jeg startet som eiendomsmegler har de faktisk gått vesentlig ned når man hensyntar inflasjon. Men kostnadene ved salg og kjøp har gått vesentlig opp, og her er det Staten som har grunn til å juble, gjennom dokumentavgiften og moms på tjenester går faktisk halvparten av alle kostnader inn i statskassen. Staten forsyner seg grådig når du kjøper eller selger bolig!  

Det er derfor med et berettiget håp om at eiendomsmeglere for de aller fleste er til glede. Og enda flere skal det bli i fremtiden!

En tåkete glasskule

Mediene har de siste ukene vært preget av dystre framtidsutsikter for norsk økonomi generelt og boligmarkedet konkret. Det er jo ikke måte på hvor dystert det ser ut og hvor ille det kan gå.

Vi har lenge vært forundret over værvarselet til enkelte sjefsøkonomer. For boligmarkedets del virker det som det enten spås stekende sol eller ordentlig ruskevær. Sannheten er nesten aldri noen av delene, hverdagen preges mer av skyer, av og til lettskyet, andre ganger mer regnfullt.

Glasskulen er utvilsomt mer tåkete nå enn tidligere. Tåken gjør oss usikre, vil tåken gi dårligere vær eller klarner tåken opp og gir oss fine dager? Denne usikkerheten har gjort mange kjøpere mer selektive, de bruker lengre tid på å bestemme seg, og dette har gjort at antall usolgte boliger har økt. For første gang på mange år ser vi de fleste steder i landet at mange boligselgere er på vei inn i sommerferien uten å ha fått solgt boligen sin, en ganske fortvilet situasjon for de det gjelder.

Men når bolig-dommedagsprofetene spår om en dyster fremtid, så er det viktig å se hva de egentlig sier. Legg merke til at det ofte snakkes om sannsynligheter, det er ikke det samme som spådommer. Selv 1 % sannsynlighet for boligkrakk, har gitt overskriften «Boligmarkedet kan krakke». Ikke stor sannsynlighet for krakk, men stor sannsynlighet for mange lesere. Jeg skjønner godt journalistene som siterer de som presenterer sannsynligheter som mulige fasiter. Det er ikke referenten, men avsenderen, som fortjener kritikk.


I den tåkete glasskulen finner jeg fremdeles mange grunner til finere vær. Vi har fremdeles økt sysselsetting, lav arbeidsledighet, lav rente, økte lønninger, moderat boligbygging og høy befolkningsvekst. Dette er et solid og tungt fundament for det norske boligmarkedet. 

Gråværet som kan komme skyldes fortrinnsvis usikre tider i internasjonal økonomi. Det er absolutt grunn til å være måteholden i å beskrive forventningene til både norsk økonomi og boligmarkedet, vi er avhengig av de internasjonale konjekturene. Men vi snakker da om en lavere prisvekst, ikke et stort prisfall, eller i verste fall et krakk.

Det finnes selvfølgelig en sannsynlighet for at det verste kan skje, men den er ytterst liten. Så liten at den egentlig ikke er verdt å nevnes.