hits

september 2011

Økt klasseskille, hilsen Finanstilsynet

Timing is everything – hetes det. Dårligere timing enn dette skal du lete lenge etter. Finanstilsynet har i dag varslet mulige tiltak for å stramme inn boligfinansieringen, de er som vanlig bekymret for gjeldsveksten hos husholdningene og et overopphetet boligmarked.

Finanstilsynets bekymring er ikke ny. Det er likevel uklokt å se på gjeldsveksten isolert. Parallelt med gjeldsveksten har vi aldri hatt større verdier hos husholdningene og ikke minst rekordhøye lønnsinntekter.

Morten Baltzersen har som ny leder i Finanstilsynet vist at nye koster ikke nødvendigvis koster bedre. Jeg vet ikke om det er stolleken i den økonomiske makteliten i Norge som gir så  lite nytt tankegods. Det er likevel grunn til å spørre seg om det snart er behov for å få inn noen nye tanker som kan utfordre de ”sannhetene” som råder.

Baltzersen har raskt kommet med en diagnose om et overopphetet boligmarked. Selv om prisene siden mars i år har økt med kun 2,5 % og boligbyggingen er i gang for alvor, så kommer han i dag med en medisin som han mener vil dempe boligprisveksten.

Medisinen vil virke, ingen tvil om det, men på en helt annen måte enn det som er intensjonen.

Finanstilsynet har i dag kommet med forslag som vil kunne øke klasseskillet i Norge dramatisk. Førstegangskjøperne har snart ingen mulighet å komme seg inn på markedet uten hjelp, og boligtaperne er historisk sett de som står utenfor markedet.

Riktig medisin er stimulanse til mer boligbygging. Utvilsomt det beste virkemiddelet og der fokuset bør være! 

Og er virkelig gjeldsveksten så høy som det påstås? I følge ferske analyser fra Eiendomsverdi, basert på SSB sine tall, ligger gjeldsveksten i år an til og bli den laveste siden 1995. Grunnet den sterke inntektsveksten bruker vi i tillegg langt mindre av inntekten vår på lånekostnader enn hva som har vært ”normalt” de siste 20 årene.

Bankene har siden finanskrisen håndtert retningslinjene fra Finanstilsynet (fra 2010) på en god måte. Vi har tillit til at de vil gjøre det også i fremtiden, og mener at dagens medisin fra Finanstilsynet er feilmedisinering med alvorlige bivirkninger.

Økt klasseskille, hilsen Finanstilsynet.  

Forbrukernes verste fiende!

Ja, da var Forbrukerrådet i gang igjen. I Finansavisen går forbrukerpolitisk rådgiver, Aleksander Myrvold, ut med påstanden om at privatkjøp er like trygt som et meglerkjøp.
Som vanlig kommer Forbrukerrådet med en rekke udokumenterte påstander og usannheter. Myrvold har et utrolig lettvint forhold til problemstillingen, dessverre rammer det forbrukere som lytter til rådene hans.
Dette har tydeligvis blitt en prestisjesak, og jeg vet ikke om det er tap av ansikt når det ikke har blitt noen særlig økning i privatsalget, til tross for Forbrukerrådets harde propaganda. Det at forbrukerne fremdeles velger å gå til megler vil noen tolke er fordi det er det tryggeste, men det er en sannhet Forbrukerrådet tydeligvis vil til livs.
Forbrukerrådets heksejakt mot meglerbransjen er blitt lagt merke til over det ganske land, langt utover meglerbransjen. Men vi skal tåle denne heksejakten, selv om vi fremdeles ikke skjønner at Forbrukerrådet først kjemper for 5 års utdannelse for å kunne være eiendomsmegler, for så i neste runde bagatellisere ansvaret og kompleksiteten i yrket når de sier det er så enkelt at en boligselger gjøre det like bra selv.
Skulle tro Forbrukerrådet mener at vi eiendomsmeglere trenger 5 år på å lære oss Forbrukerrådets 10 selgervettregler!
Det som likevel er mest alvorlig er at Forbrukerrådet dytter både boligselgere og boligkjøpere inn i et juridisk minefelt.
Boligselger
En boligselger får ved å selge selv ansvaret for å innhente all informasjon om boligen, ikke minst kontrollere opplysningene og til slutt videreformidle til kjøperne informasjon som er viktig på en balansert og god måte.
De færreste boligselgerne vil allerede her se at dette er et juridisk ansvar de ikke vil ta på seg.
For de som likevel går videre så er tiden kommet til annonsering. Boligen skal annonseres på en riktig måte, og det er nå viktig å ikke ”love for mye”. Minefeltet er likevel størst når man kommer til selve forhandlingene. Her er det utallelige muligheter for å trå feil.
Boligkjøper
For boligkjøperen er det i midlertidig enda større risiko. Forbrukerrådet mener en boligkjøper handler like trygt av en privatperson som er amatør og med en sterk egeninteresse, enn gjennom en eiendomsmegler med 5 års utdannelse og som har som oppgave å være en mellommann.
Dessuten er en eiendomsmegler omfattet av strenge forsikringsordninger og et betydelig regelverk en privat boligselger ikke er, en faktaopplysning Forbrukerrådet av en eller annen grunn aldri kommenterer.
Dessuten har jeg aldri sett Forbrukerrådet kommentere hvilken tillit en boligkjøper skal ha til en boligselger, som en boligselger som har en ekstrem egeninteresse i salget, og som ikke må dokumentere andre bud eller informere om kvaliteten på andre bud.
Jeg kan fortsette argumentasjonen i det uendelige, men jeg tror de aller fleste av dere har forstått budskapet.
Nå må snart noen sette ned foten, Forbrukerrådet som skal være forbrukernes beste venn er i ferd med å bli forbrukernes verste fiende. 
Det er vel ikke riktig?

Eiendomsskatt -

Det virker som "alle" økonomer hyller eiendomsskatt som løsningen for å hindre for høye boligpriser i Norge. Eiendomsskatten vil neppe ha en stor effekt

Vi har nå fått en politisk dreining mot Høyre, det taler mot at

Selve diskusjonen om hva som er "for høye" boligpriser, er i seg selv interessant, men jeg skal la den ligge denne gangen.

Svein Gjedrem har i mange år vært en frontfigur i kampen FOR eiendomsskatt. Etter den siste stolleken ved fordeling av maktposisjonene i den økonomiske makteliten har han ikke like enkelt mikronstativene tilgjengelig, men innflytelsen er fremdeles absolutt stor.

Det har så langt ikke vært vist politisk vilje til å kjøre dette i gjennom, selv om

Regjeringen må nå vise handlingskraft

Jeg har hørt at en god ting ikke kan sies for ofte.

Politikerne må nå på banen, boligprisveksten vi har sett de siste årene er langt på vei politikerstyrt, og det er få tegn til bedring hos mange politikere.

Det er mange årsaker til den sterke boligprisveksten, men for lite boligbygging, sterk innenlandsk økonomi, lav rente og nærmest full sysselsetting er de sterkeste årsakene, kanskje nettopp i den rekkefølgen.

Vi har de siste to årene skreket høyt om behovet for tiltak for å stimluere til mer boligbygging. Men vi har tvert i mot sett det motsatte. I en tid der boligbyggingen er lav har politikerne kommet med en rekke fordyrende krav, og kommunene har vist svært variert interesse i å sikre nok bygging. De fleste kommuner tar ikke det helhetlige ansvaret.

Nå som høyrevinden har bredt seg over landet, blir det spennende å se om dette følges opp i politisk vilje til å gjøre nødvendige grep. Det er ingen automatikk at Høyre går foran, Bærum har som eksempel i lang tid vært en av "verstingene" for å sikre nok boligbygging.

Det er likevel grunn til å være optimist, flere og flere politikere har våknet! Flere ser nå at mye av ansvaret for den lave boligbyggingen ligger hos dem, og med nye mannskaper i kommunestyrene vil forhåpentligvis fokuset bli enda større.

Men boligbyggingen er langt fra kun et kommunalt ansvar, et slikt syn har kommunalminister Navarsete kommet unna med altfor lenge. Det er fra regjeringshold vi har de fordyrenede kravene, samt har staten et stort ansvar for å sikre en infrastruktur som skal tåle nødvendig boligbygging.

Det var derfor svært skuffende å se Regjeringen nedsette et boligutvalg som i sitt mandat ikke fikk muligheten til å vurdere den helhetlig boligpolitikken. Det var sosial boligbyggingen som var høyeste prioritet, og utvalget konsentrerte seg da om boligforhold for 3 % av befolkningen. Nå som utvalgsrapporten er levert er tiden overmoden for å konsentrere seg om de øvrige 97 %.

Regjeringen må nå vise handlekraft og nedsette et nytt boligutvalg, som i sitt mandat skal foreslå tiltak for å sikre en helhetlig boligpolitikk.

Boligutvalget bør inkludere aktører som boligbyggere og eiendomsmeglere, som i det daglige opplever mange av de utfordringene som finnes.

I følge bl.a. SSB og Nordea går vi nå inn i flere år med betydelig økning i prisene. Hovedargumentet er for lite boligbygging, og hvis de har rett, så har vi dårlig tid...