hits

september 2013

Erna, gi oss en boligminister!

Jeg har en oppfordring til Erna Solberg: Gi oss en statsråd med bredt ansvar for boligpolitikken.

Sent mandag kveld ble det klart: Norge får en ny regjering med Erna Solberg som statsminister.

Hvordan regjeringen blir får vi først vite når den formelt blir utnevnt i statsråd på Slottet den 19 oktober. Men forhåpentligvis vil vi få noen lekkasjer om hvordan regjeringen blir satt sammen før den tid.

De borgerlige partiene bruker nå ukene fremover til uformelle sonderinger med partiene. I begynnelsen av oktober vil partiene ha formelle regjeringsforhandlinger, som vil lede ut i en regjeringserklæring for de neste fire årene.

Selv har jeg en oppfordring til vår kommende statsminister: Gi oss en boligminister med et helhetlig ansvar for landets boligpolitikk.

Landets viktigst sak
Boligpolitikk er et av landets mest kritiske politikkområder. Befolkningsveksten og urbaniseringen i Norge er ekstremt sterk, og den utviklingen vil fortsette i årene som er kommer.

Hvis vi skal klare å opprettholde boligdekningen etter dagens standard, må det bygges mange boliger i årene som kommer.

I følge SSB vil befolkningen vokse til fra dagens 5 millioner til omlag 6 millioner i 2030. Prognosene tilsier at det må bygges mellom 35 og 40 000 boliger i året.

De senere årene, spesielt etter finanskrisen, har boligbyggingen vært for lav.

Boligbyggingen må opp. Mye!

Vi må bygge landet for fremtiden, hvis vi skal klare å opprettholde den norske boligmodellen, hvor 8 av 10 til en hver tid eier sin egen bolig.

Fragmentert ansvar
Boligpolitikken i dag er delt mellom en rekke departementer.

Minst hensiktsmessig er delingen av ansvaret for plan- og bygningsloven mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet.

I tillegg har Finansdepartementet ansvaret for penge- og finanspolitikken og styringen av Finanstilsynet som regulerer bankenes krav om egenkapital ved boliglån.

Landbruks- og matdepartementet har ansvar jordvern, som i mange områder står i veien for hensiktsmessig bolig- og samferdselsutbygging.

Forbrukerrådet og fylkesmennene, som hver sin måte har betydning for boligpolitikken sogner under Barne, likestilling, - og inkluderingsdepartementet.

Dessuten har både prioriteringer i samferdselspolitikken og ikke minst lokale vedtak i kommunene stor betydning for utførelsen av landets boligpolitikk.

Det fragmenterte ansvaret for boligområdet illustrerer statens styringsutforminger.

Departementene er ikke organisert hensiktsmessig for å tjene samfunnets behov.

Strakstiltak
Uken før valget samlet undertegnede og Huseiernes Landsforbund representanter for alle de borgerlige partiene på Løvebakken, for å inngå en avtale om at de er enige i det viktigste i boligpolitikken.

Det viser at samarbeidsklima mellom de borgerlige partiene er godt, og avstanden er langt mindre enn hva man får inntrykk av i enkelte medier.

Selv fremhevet jeg at det viktigste for Norge og boligmarkedet, er at den nye borgerlige regjeringen ikke nå setter seg ned for utrede boligpolitiske virkemidler i årevis.

Vi trenger handling nå. Strakstiltakene er klare.

For det første må regjeringen redusere egenkapitalkravet fra 15 % til 10% umiddelbart.

Det har Finansdepartementet mulighet til i sin styringsrett av Finanstilsynet. Husholdningens gjeldsgrad, som er Finanstilsynets bekymring, er høy, men den er ikke urovekkende tatt i betraktning at husstandene disponible inntekt er nær doblet de siste ti årene. Dessuten er todelingen av boliglånsmarkedet mellom Husbankens økte startlånmidler utenfor statsbudsjett og innstramningen av ordinær kreditt bekymringsfullt.

For det andre må den nye kommunalministeren snarest instruere de i alt 22 statlige innsigelsesinstansene til kommunale planer at boligbygging er viktigst å prioritere.

Dessuten må utredningsarbeidet for å effektivisere den ekstremt detaljerte plan- og bygningsloven starte umiddelbart i departementet. Men, vi kan ikke vente i årevis på forenklingene. Vi må få noen forenklinger med en gang.

En boligminister
Økt boligbygging er en sak landets neste statsminister og vår neste (bolig)- og kommunalminister må ta på høyst alvor.

Det er kanskje ikke realistisk å samle alle politikkområdene som påvirker boligmarkedet under ett departementet. Men mye bør samles i et større kommunaldepartement, som kan bli landets boligdepartementet.
Enda viktigere er at regjeringen jobber samlet som et kollegium, og trekker i samme retning. Den rødgrønne regjeringen bar preg av at SV, SP og AP dro i ulike retninger, kanskje spesielt SP, som har styrt tunge departementer som kommunal og samferdsel.

Den nye regjeringen må se styringen av landet under ett, og føre en helhetlig politikk for boligområdet. Erna Solberg viktigste oppgave som landets leder, blir helhetlig styring, og forhindre den type sektorisering av offentlig sektor vi har sett de siste åtte årene.

Erna, gi oss en boligminister og en regjering som ser boligpolitikk under ett!

Det trenger Norge.

BoligValget er enkelt - bruk stemmen din!

Denne uken kom boligpolitikk endelig på dagorden i valgkampen.

Borgerlig enighet i boligpolitikken kunne en rekke aviser melde på mandag.

Huseiernes Landsforbund, sammen med undertegnede på vegne av EFF, hadde invitert Frp, Krf, Venstre og Høyre til å signere en syv punkts avtale om boligpolitikk. Alle partiene stilte til pressekonferanse på Løvebakken.

I går slapp Selvaag og OBOS en liten film på Youtube, hvor de oppfordret de unge til å stemme på partier som vil forenkle byggeforskriftene og som vil fjerne 15% kravet til egenkapital ved boliglån.

Det vil bare de borgerlige partiene.

I dag meldte VG at Erna Solberg vil gjøre det enklere å bygge.

Med dette var endelig boligpolitikk på dagsorden i valgkampen, etter NRKs tendensiøse forsøk i sitt valgstudio den 26 august.

En samlet bransje
Boligbransjens engasjement mot regjeringens boligpolitikk er spesielt.

En samlet boligbransje, fra de store boligbyggere OBOS og Selvaag til Huseiernes Landsforbund og oss i Eiendomsforetakenes forening, samt en rekke andre boligaktører, er enig i boligpolitikken.

OBOS og Selvaag, de store sosiale boligbyggerne her i landet, spilte historisk på lag med Arbeiderpartiet. At de to nå anbefaler å stemme borgerlig er spesielt. Det bør være et kraftig signal til Arbeiderpartiet, som ikke har vært løsningsorientert i boligpolitikken.

Arrogant regjering
Boligbransjens aksjoner sier sitt om de rødgrønne partienes boligpolitikk, arroganse og manglende evne til lytte til de som skal bygge mange tusener boliger i årene som kommer.

Kommunalminister Liv Signe Navasete (Sp) valgte å gå til konfrontasjon og ikke dialog med eiendomsbransjen. Hun serverte i våres historiens første boligmelding til Stortinget, en melding nærmest uten forpliktende politikk, og i mine øyne bortkastete ressurser i Kommunaldepartementet.

Arbeiderpartiet satte for to år siden ned et boligutvalg ledet av Håkon Haugli (Ap). Det kunne reddet regjeringens og de rødgrønnes boligpolitikk, men fikk nærmest ingen innflytelse i regjeringens arbeid. Fra utsiden virket det som om Jens Stoltenberg ikke var interessert.

Bra boligpolitikk
De syv punktene de borgerlige partiene er enige om og som de presenterte mandag, er noe av det som kreves for å kunne bygge landet for fremtiden.

  1. Stimulere til bygging av flere boliger, herunder minst 2000 studentboliger per år.
  2. Redusere bankenes egenkapitalkrav for å få boliglån. 
  3. Øke rammene betydelig for Boligsparing for ungdom (BSU).
  4. Skjerme primærbolig for beskatning.
  5. Effektivisere byggesaksbehandlingen, redusere antallet offentlige instanser som kan gi innsigelser ved byggesaker og redusere andre byråkratiske begrensninger som sinker boligbyggingen.
  6. Legge til rette for fortetting rundt kollektivknutepunkt.
  7. Tilpasse Startlån og bostøtteordninger for svakstilte i boligmarkedet.

Viktige tiltak for å få fortgang i boligbyggingen. I tillegg er partiene enige om å redusere antall kommuner og gjennomføre raskere utbygging av vei og bane. Det er også særdeles viktige boligpolitiske tiltak.

Boligpolitiske strakstiltak
9 september velger vi Norges Storting og regjering for de neste fire årene.

Den 1 oktober konstituerer Stortinget seg og den 9 oktober vil en ny regjering blir utnevnt av Kongen i Statsråd.

Den nye regjeringen må umiddelbart starte arbeidet med å gjennomføre sin boligpolitikk. Vi kan ikke vente to år på utredninger.

Den nye regjeringen må, som jeg har sagt i årevis, ha en egen boligminister. Vi trenger en minister som råder over de viktigste politikkområdene for bolig, ikke de seks ulike ministrene vi har i dag. Dette er viktig både for boligbransjen og Stortinget, som da eventuelt kan rette sin kritikk mot en statsråd.

Men desto viktigere er at regjeringen umiddelbart senker Finanstilsynets egenkapitalkravet fra 15% til 10% ved boliglån, øker BSU-grensene og umiddelbart starter den store jobben med å forenkle og effektivisere byggeforskriftene.

Dette er essensielt for å gjøre dette lettere å bygge boliger i Norge, og nødvendig om vi skal bygge de mange tusener boliger som må bygges i årene som kommer.

Valget er enkelt! Godt valg!