hits

oktober 2013

Erna Solberg må levere raskt

Statsminister Erna Solberg har store ambisjoner. Nå må regjeringen levere resultater umiddelbart.

Onsdag i forrige uke fikk Norge en ny regjering, og fredag la statsminister Erna Solberg på vegne av regjeringen frem deres tiltredelseserklæring i Stortinget.

Det var en svært ambisiøs statsminister som talte til Stortinget.

Sundvolden-plattformen og samarbeidsavtalen mellom H, Frp, V og Krf er hva regjeringen skal styre etter, understreket Solberg fra talerstolen.

- Regjeringen vil skape større armslag for dem som vil skape bedrifter, og gi trygghet for hus og hjem, sa hun.

For oss i næringslivet og som arbeider med en av de viktigste sektorene i samfunnet, nemlig bolig- og eiendomsbransjen, er det positive takter.

Bedre infrastruktur, mindre byråkrati og skattelette
Solberg fremhevet at regjeringen vil senke skattene, redusere byråkratiet og bygge ut vei og bane.

Og som vi har hørt fra Høyre og Frp i flere år:

Regjeringen ønsker å vri bruken av oljepenger tilbake til det handlingsregelen var ment som, nemlig å gi vekstfremmende skattelettelser, innovasjon og investeringer i infrastruktur. Regjeringen vil bygge landet videre med særlig vekt på bedre samferdsel, sa Solberg.

- Det vil gi reduserte problemer på boligmarkedet, og storbyene rom til å vokse, konstaterte hun.

Dessuten la hun til at regjeringen skal lage en enklere hverdag for folk flest.

- Vårt samfunn er blitt for byråkratisk. Lover og regler skal gjennomgås.

- Vi må i større grad basere vårt samfunn på tillit fremfor regler og kontroll, og de politiske prosessene må bli mer åpne, sa Solberg.

Resultater og gjennomføringskraft
Det er umulig å være uenig i situasjonsbeskrivelsen og målene Solberg skisserte for det norske samfunnet.

I boligbransjen har vi gjennom flere år opplevd hvordan reguleringer og krav både til oss og kundene er blitt stadig strengere og mer firkantet. Et godt regelverk er viktig, men det må ikke hemme næringslivet og samfunnet i å få utfolde seg.

Vi må tenke nytt om hvordan og hvorfor vi lager lover og regler, spesielt overfor en så viktig sektor som boligbransjen, da boligen vår er en av pilarene i det norske velferdssamfunnet. Bygger vi ikke nok boliger, veier og bane, klarer vi ikke å utvikle samfunnet i takt med befolkningsveksten.

Gjennomføringskraft har vært et av Erna Solberg favorittuttrykk etter 22-juli kommisjonen avslørte den heller dårlige tilstanden i norsk forvaltning.

Hvis Solberg ikke gir oss politiske resultater av det nye flertallet og samarbeidsklima i Stortinget, vil hun bli en stor skuffelse.

I de neste ukene må regjeringen jobbe hardt, for mye er mulig å få til på kort tid.

Boligpolitiske strakstiltak
På grunn av sterk befolkning, urbanisering og for lav boligbygging over flere, må det bygges mange boliger i årene som kommer.

Regjeringen sitter på flere av virkemidlene for å få opp takten i boligbyggingen spesielt på Østlandet og Vestlandet.

Før valget appellerte jeg til borgerlige politikere at det er tre ting regjeringen må gjøre umiddelbart etter de har inntatt regjeringskontorene:

  • Senke egenkapitalkravet ved boliglån.
  • Øke BSU-grensene.
  • Sette i gang et utredningsarbeid for å forenkle plan- og bygningsloven.

Nøkkelen til fremtiden
Egenkapitalkravet og BSU er på finansminister Siv Jensen sitt bord.

På den korte pressekonferansen i forbindelse med nøkkeloverrekkelsen sa Jensen at hun vil senke egenkapitalkravet.

Det er svært positivt, og jeg venter spent på beslutningen og instrueringen av Finanstilsynet.

Jensen bør også ta ut av statsbudsjettet for 2014 flere av de innstrammingene i boligbeskatningen som den rødgrønne regjeringen varslet for bare en uke siden.

På lengre sikt er det Jan Tore Sanner som sitter på nøkkelen til fremtidens Norge. Sanner må løse mange av de utfordringene Solberg beskrev i tiltredelseserklæringen.

Superminister Sanner med ansvar for den kommende kommunereformen, modernisering og avbyråkratisering av offentlig sektor, og ikke minst bolig, er regjeringens kanskje viktigste statsråd.

Det nye departementet, som skal offisielt skal være ferdig fusjonert 1. januar 2014, må umiddelbart sette ned et kompetent utvalg som skal forenkle Plan- og bygningsloven.

Loven er trolig blant dem som skaper mest byråkrati i landets 429 kommuner. Deler av loven kan enten fjernes eller kraftig liberaliseres. Vi må ha en lov som gjør det mulig å bygge landet videre, og den nye loven må være på plass så raskt som overhodet mulig.

Sanner skal også fornye offentlig sektor gjennom å forvalte både Norges digitaliseringsstrategi og lede arbeidet med den annonserte kommunereformen. Dette er store og tunge strukturendringer som trolig vil ta lenger tid, men de er ikke desto mindre viktig av den grunn.

Bedre digital kommunikasjon mellom borgere og det offentlige er vesentlig for et mindre byråkratisk Norge, for eksempel i byggesaker og tinglysinger. Derfor er jeg optimistisk til at IT-bransjens egen direktør Paul Chaffey har fått vervet som Sanners statssekretær.

Færre og større kommuner vil på sin gjøre det enklere for mange innbyggere og bedrifter å ha kontakt med det offentlige, og samfunnets kostander til saksbehandling og administrasjon vil gå ned.

Det nye kommunekartet Sanner skal lage sammen med Stortinget må tegnes opp for en best mulig struktur, og trolig er det i storbyregionene det er mest å hente. Det er her den største veksten vil komme i årene fremover.

Solberg, Sanner og Jensen sitter på nøklene til et mer velfungerende boligmarked og et bedre Norge.

Jeg er spent, og venter endringer både på kort og lang sikt!

Jan Tore Sanner, gi folk lån og boliger!

Når Jan Tore Sanner (H) blir kommunal- og boligminister neste uke må han holde hva Høyre lovet i valgkampen.

Mandag ettermiddag la Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) på Sundvolden Hotell frem en politisk plattform for perioden 2013-17.

Dokumentet er hva H-Frp-regjeringen skal styre etter de neste fire årene.

Solberg og Jensen har klokelig unngått begrepet ?erklæring?.

En plattform er mindre forpliktende.Det er smart, for i den rødgrønne-regjeringens Soria-Moria-erklæringer er det mye som ikke ble gjennomført, deriblant i boligpolitikken.

Plattformens boligpolitikk
I Sundvolden-plattformen er det mye bra politikk for å få et mer velfungerende boligmarked.

Det er svært positivt at plattformen har et eget punkt for bolig sammen med behovet for en kommunereform. Større og sterkere kommuner er viktig for boligbyggingen.

Dessuten fastslår plattformen blant annet at regjeringen skal forenkle plan- og bygningsloven, stimulere til boligbygging rundt kollektivknutepunkter og gå gjennom de tekniske kravens innvirkning på kostnadene ved bygging av de minste boligene.

Dette er på høy tid, og nettopp hva vi i bolig- og eiendomsbransjen har sagt i flere år.

Selv var jeg blant de første til å foreslå en egen boligminister tilbake i 2009. Det får vi forhåpentligvis i Jan Tore Sanner, når kommunalministeren blir boligminister med mer innflytelse over blant annet Plan- og bygningsloven. Hvordan regjeringen endelig blir får vi vite neste uke.

Tvil om egenkapitalkravet
På ett punkt i plattformens kapittel om bolig sår regjeringen tvil om egne løfter:
 
"Regjeringen vil praktisere egenkapitalkravet på en fleksibel måte slik at det hensyntar boligkjøpers betalingsevne."

stortingstrappen rett før valget lovet de borgerlige partiene meg og Petter Batta i Huseiernes Landsforbund å redusere egenkapitalkravet ved boliglån fra 15% til 10%.

I plattformen er de vage.

Til E24.no utdypet Jan Tore Sanner punktet:

- Det er Finanstilsynet som fastsetter egenkapitalkravet. Vi vil ikke overprøve Finanstilsynet i en regjeringserklæring som gjelder for fire år, sier Høyre-nestleder Jan Tore Sanner nå.

Dette er et løftebrudd fra hva de borgerlig partiene lovet på stortingstrappen.

Dessuten har en regjering absolutt myndighet til å overprøve Finanstilsynet. Det kan regjeringen og finansministeren gjøre i sin instruks til tilsynet.

Finanstilsynet er ikke helt utenfor politisk styring og kontroll. Det skulle bare mangle.

Vi lever i demokrati, ikke et teknokrati, hvor en fagetates synspunkter er absolutte.

Egenkapitalkravet ? galt virkemiddel
Egenkapitalkravet er ikke rett virkemiddel for å sikre en forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål.

Kravet er ment som en beskyttelse av forbrukerne, ikke bankene. Bankene har egne kapitalkrav å forholde seg til. Derfor var Finanstilsynet beslutning om å endre det i desember 2011 fattet på galt grunnlag.

I 2012 økte kommunalminster Liv Signe Navasete (Sp) og statsminister Jens Stoltenberg  (Ap) rammen til Husbankens startlån-ordning. Det til og med utenfor statsbudsjett. Det var og er uansvarlig og ukoordinert finanspolitikk.

Sammen med Finanstilsynet og den rødgrønne regjeringens beslutninger ble folk med mer ordinær solid økonomi ?vanskeligstilt? etter Husbankens definisjon.

Å stramme inn egenkapitalkravet sikrer ikke en solid norsk bank-næring og økonomi.

Betjeningsevne og boligbygging er viktigst
Det vesentligste ved boliglån er betjeningevne- og vilje hos lånetaker. Det er en avtale mellom bank og lovtaker, hvor begge parter må forstå risikoen.

Derfor burde man heller pålagt bankene sterkere rådgivningsfunksjon overfor kundene ved boliglån.

De siste 20 årene har det vært ekstremt lukrativt å være boligeier mange steder, men konstant prisvekst er ingen naturlov.

Årsaken til prisveksten er en unik oppgangsperioden i norsk økonomi. Driverne har vært en dobling av disponibel inntekt i husholdningene de siste ti årene, enorm prisvekst i norsk økonomi og for lav boligbygging.

Boligminister Sanner
Torsdag meldte NRK at Jan Tore Sanner blir kommunalminister.

Nå må Sanner levere på det viktigste innen hans ansvarsområde, nemlig kommunereform, en høyst nødvendig forenkling av plan- og bygningsloven og generelt god rammebetingelser for boligbygging.

Frp, som trolig får finansministeren, må levere nytenkning innen finanspolitikken og våge å styre sin underliggende etater, om de fatter dårlig beslutninger.

Jeg venter i spenning på fortsettelsen!