hits

november 2013

Slik forenkler du Norge Siv Jensen

Finansminister Siv Jensen vil ha tips om avbyråkratisering og forenkling av offentlig sektor. Jeg har mange forslag.Mulighetene for forenkling av offentlig sektor for eiendomsbransjen jeg representerer er enorme.

Både boligbygging og kjøp og salg bolig (eiendomsmegling) lider under kompliserte lovverk og lite effektiv organisert offentlig sektor.

Vi må forholde oss til minst 17 ulike lover og forskrifter. Ansvaret er fordelt over fire departementer, henholdsvis Jensens eget departement, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet. I tillegg kommer underliggende etater som Forbrukerombudet, Finanstilsynet, Norges Bank og Statens Kartverk med flere.

Bare å komme med innspill til forbedringer er byråkratisk.

Boligminister

Siden 2009 har jeg agitert for at vi trenger en boligminister.

Til en viss grad har vi fått det nå, i Jan Tore Sanner (H), som fra nyttår skal styre hele Plan- og bygningsloven. Sammen med moderniseringsoppgavene, som nå ligger på hans bord, er han nå svært viktig for moderniseringen av Norge. Sanner skal lede digitaliseringen av offentlig sektor, gjennomføre en kommunereform, samt effektivisere boligpolitikken.

Spørsmålet er om Sanner ikke bør få større ansvar. Av en eller annen grunn ligger Bustadoppføringsloven, Tinglysingsloven, Avhendingsloven og Sameieloven under Justisdepartement. Lover som er viktige for bolig- og eiendomsbransjen.

Hvorfor flyttes ikke disse til Sanner?

Skal Sanner faktisk klare å fornye Norge og skape en boligpolitikk som gjør at vi klarer å bygge alle de boligene Norge trenger i årene som kommer, må han ha et bredere ansvar for boliglovgivningen.Lovansvaret mellom departementene fremstår for oss i bransjen vilkårlig. En mer hensiktsmessig organisering og gjennomgang av lovansvaret er høyst nødvendig.

Regjeringen må rydde opp.

Kutt i lovene

Viktigere enn hvor lovene ligger, er innholdet i dem.

Eiendomsmeglingsloven har blitt mer byråkratisk under den rødgrønne regjeringen. Det er viktig med et godt regelverk for å sikre at eiendomstransaksjoner skjer sikkert, men en rekke regler som er innført de senere årene er uhensiktsmessig.

Eksempelvis: Selv om en eiendomsmegler har provisjonsbasert honorar, er vi pålagt å føre timelister. Dette gir merkostnad for forbrukerne i hundre millioners klassen.

En tilsvarende parallell finnes i Plan- og bygningsloven. Den 70 sider lange loven er en av de som bidrar til mest byråkrati i Norge. Den legger premissene for kommunenes behandling av byggesaker. Loven er blitt stadig mer kompleks. Resultatet er både tekniske krav og saksbehandlingskrav som forsinker og fordyrer bygging av boliger. Her trengs en opprydning.

Generelt må regjering og storting begynne å kutte i lovboken, ikke bare utvide den med nye lover og forskrifter. Lovgivningen må bli kortere og mer presis.

Digital forvaltning

Kvaliteten på lovene er uløselig knyttet til forvaltningen av lovene i departementer, direktorater, tilsyn og kommuner.

Et stort problem i Norge er mangelen på gode digitale tjenester i stat og kommune for bygg- og eiendomssaker. Det er positivt at regjeringen nå tar e-tinglysning på alvor, men det burde vært gjennomført for mange år siden. Dagens tinglysning på papir er til stort hinder for alle forbrukere og finans- og eiendomssektoren.

Et stort hinder er også kommunestrukturen og det høyst varierende tjenestetilbudet innen kommunenes plan- og bygningsetater. Noen kommunen er gode, andre er elendig. Vi trenger et nasjonalt datasystem for plan- og byggesaker. I dag er det overlatt til den enkelte kommune å utvikle sitt eget system. Vi trenger en nasjonal standard.

Dette vil forenkle Norge, og lette borgernes forhold til en essensiell del av offentlig sektor.

Sannheten er følgende: Forenklinger for eiendomsbransjen vil skape store besparelser for det norske samfunnet.

Egenkapital til besvær

Arbeiderpartiet kritiserer Erna Solberg og Siv Jensen for løftebrudd når de ikke umiddelbart har senket egenkapitalkravet ved boliglån, men er det løftebrudd eller et tegn på handlekraft?

Sent fredag 26. oktober kom meldingen om at finansminister Siv Jensen har sendt brev til Finanstilsynet. Jensen ber tilsynet se på hvordan retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis, altså egenkapitalkravet, er blitt gjennomført i bankene og hvilke virkninger det har hatt for husholdningene, bankene og boligmarkedet.

Til sitt eget sentralstyre sist helg fremhevet hun brevet som iverksetting av god Frp-politikk. Hun sa; «() jeg ber om en fleksibel og fornuftig forvaltning av egenkapitalkravet til låntakere. Det vil gjøre det enklere å komme inn på boligmarkedet. Mennesker med god betalingsevne kan ikke holdes utenfor boligmarkedet.»

Det er foreløpig siste kapittel i historien om egenkapitalkravet, som ennå er verken fjernet eller redusert, slik de borgerlige lovet før valget.

Kravet om egenkapital

Egenkapitalkravet har vært en av de store boligpolitiske sakene de siste årene. Kravet hadde vært sovende i mange år før det ble vekket til livet igjen etter finanskrisen. Før krisen var full-finansiering heller regelen enn unntaket ved boliglån.

I desember 2011 hevet Finanstilsynet kravet fra 10% til 15% egenkapital ved boliglån. Det gjorde det vanskeligere, spesielt for førstegangskjøpere å få lån. De borgerlige partiene kritiserte beslutningen for å være usosial politikk. Og ikke bare det: Egenkapitalkravet fant også veien inn i partiprogrammene til Venstre og Frp. Frp programfestet at de ønsket å «fjerne egenkapitalkravet ved boliglån.»
I mediene profilerte Høyres boligpolitiske talsmann Michael Tetzschner seg på at de ønsket å senke kravet til 10% samt gjøre det veiledende.

Etter regjeringsforhandlingen og Sundvolden-plattformen var Høyre og Frp enig om følgende: "Regjeringen vil praktisere egenkapitalkravet på en fleksibel måte slik at det hensyntar boligkjøpers betalingsevne."

Det ble bråk.

En samlet boligbransje, deriblant med undertegnede, mente det var et løftebrudd. På stortingstrappen før valget lovet nemlig alle de borgerlige partiene Eff og Huseiernes Landsforbund å senke egenkapitalkravet, hvis de kom i regjering.

Stolenbergsk opposisjon

I tiltredelsesdebatten i Stortinget var egenkapitalkravet en av Jens Stoltenberg (Ap) sine viktigste innvendinger mot regjeringen. Han mente regjeringen ikke har holdt hva de lovet i regjeringsplattformen: «Ett eksempel på det er at de gjennom hele valgkampen og gjennom lang tid også før valget, lovet å redusere egenkapitalkravet ved boligkjøp for unge boligkjøpere»,

Statsminister Erna Solberg (H) parerte kritikken med at: «egenkapitalkravet praktiseres på en fleksibel måte slik at det er mulig for unge å kunne etablere seg med bolig. Det betyr at vi kommer til å være i dialog med Finanstilsynet om at de må legge større vekt på hvordan det ordentlige bankhåndverket skal utføres, at et 15 %  egenkapitalkrav ikke kan være et absolutt krav.»

Foreløpig har Aps sterkeste kritikk av regjeringen vært at de ennå ikke har gjennomført sin egen politikk? en politikk Ap riktignok er imot.

Egenkapitalkravet - galt virkemiddel

Vi i boligbransjen har derimot vært krystallklare om hva vi synes om egenkapitalkravet.  Vi har vært uenig med Jens Stoltenberg og hans rødgrønne regjering.Egenkapitalkravet er ikke rett virkemiddel for å sikre en forsvarlig utlånspraksis for boliglån. Kravet er ment som en beskyttelse av forbrukerne, ikke bankene. Bankene har egne kapitalkrav å forholde seg til. Å stramme inn egenkapitalkravet sikrer ikke en solid norsk banknæring og økonomi.

Det vesentligste ved boliglån er betjeningssevne- og vilje hos lånetaker. Derfor burde myndighetene heller pålegge bankene sterkere rådgivningsfunksjon overfor kundene ved boliglån.Slik sett er vi enig med de borgerlige, og skuffelsen vil derfor være stor om regjeringen ikke gjør noe egenkapitalkravet.

Løftebrudd eller handlekraft?

Spørsmålet nå er om Siv Jensens brev til Finanstilsynet er et uttrykk for løftebrudd eller handlekraft. Svaret får vi trolig ikke før i januar 2014, som er fristen for tilsynets svar på brevet. Jensen ber tilsynet om en evaluering av egenkapitalkravet, og om forslag til endringer eller presiseringer i kravet samt om kravet bør fastsettes i forskrift.

I tillegg er formuleringen fra regjeringsplattformen om å praktisere egenkapitalkravet fleksibelt gjentatt hele to ganger i brevet. Det kan tolkes som en indirekte kritikk av Finanstilsynet, som har inntatt en mer aktiv forbrukerpolitisk rolle i reguleringen av bankmarkedet de siste årene. Det kan også tolkes som at Høyre og Frp ikke våger å instruere tilsynet til å senke eller fjerne kravet.

Uheldig krav

Selv mener jeg egenkapitalkravet har hatt en svært uheldig effekt i boligmarkedet og for det norske samfunnet, først og fremst fordi det rammer førstegangskjøpere og folk uten egenkapital. Det er ganske enkelt usosialt, når skattesystemet favoriserer boligeiere. Kravet gjør det vanskeligere å komme inn i boligmarkedet, og ta del i velferdsobjekt nummer en i det norske samfunnet, nemlig egen bolig. Derfor er det forstemmende at førstegangskjøpere og grupper i samfunnet uten egenkapital ikke er nevnt i Siv Jensens brev til Finanstilsynet. Ønsker statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen at disse skal løpe til Husbankens startlån-ordning som såkalt vanskeligstilte? Faktum er at vi alle er tjent med at boliglån, også til førstegangskjøpere og folk uten egenkapital primært gis av ordinære banker.

Det var Siv Jensen og Frp enig med oss om før valget.

Det forventer vi at de også er enig med oss også etter valget i posisjon.

Hvorfor faller boligprisene?

Et boligmarked i nedgang er uvant. I løpet av de siste 10 årene opplevde vi nedgang under finanskrisen i 2008, utover det så har pilene pekt oppover.

Nedkjøling i boligmarkedet har vi kalt det, pene ord for det vi egentlig ser, nemlig fall i prisene. Vi har sett det på regionalt nivå lenge, Kristiansand og Sørlandet har lenge opplevd nedgang i prisene, men nå ser vi boligprisfall i mange andre byer og fylker.

Samtidig meldes det om kraftig fall i salg av nye boliger. Vi får dermed et samlet fall i markedet totalt, som vil merkes i mange andre sektorer.

  1. Jeg har blitt spurt mange ganger i dag om hvorfor vi får et fall i prisene. Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak, men fallet skyldes bl.a.; Sterk prisvekst over en lengre periode, som har resultert i høy gjeldsgrad for norske husholdninger. Dette er kanskje noe av årsaken til at de dyreste områdene sliter mest, vi ser det i Oslo vest, Bærum og Stavanger, gjerne prisledende områder i Norge.
  2. Innstramming på kapitalsiden. Bankene har fått strenge krav til å bygge egenkapital, noe som har resultert i både redusert utlånsevne og utlånsvilje. Mer restriktive banker gir færre lån, dyrere mellomfinansiering og dytter markedet i retning av «selge først» modus. 
  3. Økte lagre med boliger til salgs. Mye av årsaken er innstrammingen i kapitalsiden som nevnt over og ferdigstillelse av en rekke nybyggprosjekter som ble solgt i 2010 og 2011. Når prosjektene ferdigstilles ser vi en dobbelt effekt i markedet, mange av leilighetene legges ut for salg av de som kjøpte de, samt at kjøperne av disse prosjektene legger sine bruktboliger ut for salg. Det er da ikke rart at lagrene blir større.
  4. Førstegangskjøperne kommer ikke inn i markedet, noe som har gjort salg av de minste leilighetene krevende. Dette har en negativ dominoeffekt i hele markedet, for selgeren av 2 roms leiligheten skal gjerne være kjøper av 3 roms leiligheten osv.

I sum har disse faktorene skapt en negativitet, der mediene har kastet seg på med beskrivelser av et tøffere boligmarked. I slike perioder skal vi ikke undervurdere den psykologiske effekten i markedet. Når kjøperne er usikre på fremtiden skapes ofte stillstand og det presser prisene ned. Det ser vi effekten av nå.

De aller fleste er likevel overrasket over det fallet vi nå ser i boligprisene. Vi har aldri vært flere i arbeid i Norge, og vi har aldri hatt sterkere kjøpekraft. Med lave renter, lav boligbygging og lav arbeidsledighet, så burde forholdene ligge til rette for at prisene skal fortsette å stige. Norsk økonomi er fremdeles bunnsolid.

Jeg er derfor ikke bekymret for boligmarkedet, vi tåler fint å falle noen prosent, og de grunnleggende driverne i markedet vil etter hvert overprøve psykologien i markedet.

Men det skjer nok ikke i år.